Gjedrem har abdisert

Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener kanskje at han er sjanseløs mot finansbobler. Men det er også mulig at han har fått øynene opp for risikoen ved å holde renten for lav. Det hadde vært noe.
<b>STERK KRONE KAN PRESSE FREM KUTT:</b>
STERK KRONE KAN PRESSE FREM KUTT:

Svein Gjedrem brukte mye av årstalen på å peke på årsakene til boblen som ledet opp til finanskrisen. Han fant mange syndebukker: Sparsomme kinesere presset ned langsiktige renter, arbeidssomme polakker ga mer effektive norske bedrifter og oljeprisen løftet Norges nasjonalinntekt kraftig.

- Det var ikke til å unngå at aktørene i det økonomiske livet her hjemme så lyst på fremtiden. Folk sparte mindre, og i boligmarkedet ble det euforiske tilstander. Gjelden este både i husholdninger og bedrifter, som sentralbanksjefen sa torsdag.

Han unnlot imidlertid å nevne lave styringsrenter fra sentralbankene med et eneste ord. Overfor E24 sa Gjedrem til og med at høyere styringsrenter kunne stimulert låneetterspørselen ytterligere i de gode årene.

I utgangspunktet ser det underlig ut at høyere pris - rente - på et gode - boliglån - skal øke etterspørselen etter godet. Mekanismen Gjedrem siktet til var denne: Høyere rente ville gitt sterkere kronekurs, som gir lavere prisvekst på importerte varer. Da ville folk følt seg enda rikere og vært villige til å låne enda mer.

I Norge har jo de aller fleste flytende rente på sine boliglån. En skulle derfor tro at høyere styringsrente ville dempet etterspørselen direkte, ved at renteregningen ble høyere. Men det tviler Gjedrem på.

- Vi må anta at mange tenker langsiktig, og tenker på kostnadene over hele lånets levetid når de vurderer hvor mye de kan by for en bolig, sa Gjedrem til E24.

En slik tro på rasjonelle og høyt informerte forbrukere og låntakere er nesten rørende. Man kan ikke utelukke at noen låntakere er opptatt av langsiktige realrenter når de tar opp lån. Men det er utvilsomt at mange låntakere er mest opptatt av de kortsiktige nominelle rentene. De er opptatt av de pengene som må betales hver måned.

Finansnæringen har iallfall forstått at mange låntakere er likviditetsmotiverte. Hvorfor ellers skulle folk ønske kredittkort? Eller hvorfor skulle nye borettslag legge så mye av finansieringen i avdragsfri fellesgjeld?

I årstalen, som på sett og vis var et langt forsvarsskrift for lavrentepolitikken, sa Gjedrem også at dagens nedtur for norsk økonomi ville blitt sterkere hvis renten hadde vært høyere fra 2004-2007.

Også den konklusjonen må det være lov å tvile på. Mye av "nedturen i økonomien" innebærer omstilling fra oppblåste sektorer, i første rekke fra byggebransjen. Med en høyere rente i årene 2004-2007, norgeshistoriens sterkeste vekstperiode, ville nybyggingen vært mindre. Byggebransjen ville ikke blitt så forvokst som den er, og ledigheten ville steget mindre nå.

Det aller første Gjedrem gjorde på sin aller første arbeidsdag som sentralbanksjef i 1999, var å forlate fastkurspolitikken, og introdusere inflasjonsmålet i norsk pengepolitikk. Den logiske konsekvensen av Gjedrems resonnement anno 2009 er derimot å bytte tilbake. Hvis han mener at rentesettingen primært påvirker norsk økonomi gjennom valutakursen, faller jo hele begrunnelsen for inflasjonsmålet bort.

Vi kan jo håpe at det er mer tvil i Gjedrems sjel enn hva han gir uttrykk for offentlig. I VG torsdag minner han om at renten skal opp, kanskje snart. Det kan tyde på at han ikke er helt komfortabel med alle de kraftige rentekuttene han er tvunget til. Det tyder også på at han ikke vil at folk skal tilpasse seg helt den lave renten.

Les også Per Valebrokks kommentar: Gjedrem i forsvar

På forsiden nå