- Gravide blir hellige kuer

Ledere kan, ifølge norsk lov, starte sin ledergjerning med å være borte et helt år. Likestillingsloven går svært langt, i å beskytte gravide kvinner.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Er det greit at en ny leder starter med ett års fravær? Ja, hvis fraværet er på grunn av fødsel, ifølge norsk lov. Men i norske bedrifter er det langt fra greit at påtroppende ledere ikke dukker opp. Loven er for streng, fordi den ikke gir unntak for ledere.

Et reisebyrå i Alta er dømt for brudd på likestillingsloven. (Se dommen i vedleggs-boksen til høyre). Kjersti Bang fikk jobb som leder der, eller mente hun hadde fått den. Da styret fikk vite at hun var gravid, var ikke jobben hennes, likevel. Reisebyrået ble dømt til mer enn 200.000 kroner i erstatning av Alta tingrett i forrige uke. Foreløpig har ikke byrået bestemt om dommen skal ankes.

Advokaten til reisebyrået mente det burde være av betydning at dette gjaldt en leder. Han fikk ikke medhold.

"Det bestrides at det er et større spillerom for selskapet i forhold til denne bestemmelse ved ansettelse i ledende stillinger enn i underordnede stillinger" skriver dommeren tørt. Dette er sikkert riktig lovfortolkning, men ugreit i det virkelige liv, for å si det forsiktig.

Gravide i arbeidslivet har et råsterkt rettsvern i Norge. Det bidrar til å kombinere høye fødselstall med høy yrkesdeltakelse for kvinner. Det er bra for oss alle. Staten tar det meste av utgiftene. Bedriftene må planlegge bedre, når kvinner har rett til fravær. Det er et godt system som bidrar til høyere yrkesdeltakelser for kvinner og bedre oppvekst for barn.

Men diskrimineringsvernet, som styrker systemet ytterligere, burde hatt noen unntak. Ledere som enda ikke har tiltrådt, og forlenger tiltredelsen med mer enn et år, burde vært et slik unntak.

Det er forutsatt at man bufrer det opp med trygderettigheter, slik at kvinnene ikke mister inntekt dersom de blir gravide i oppsigelsestid i gammel jobb, mens de venter på å tiltre ny lederstilling.

Rettighetene til gravide kvinner er slik at det kommer i konflikt med driften, for mange små bedrifter. Det er et politisk valg vi har tatt i Norge, og det synes mange er riktig. Flere og flere kvinner blir klar over sine rettigheter. Likestillingsombudet opplever en økning i klagesakene.

- Arbeidsgivere må se kompetansen, ikke bare den voksende magen, sa Elisabeth Lier Haugseth til NRK tirsdag. - Se på kvinnene som kvalifiserte medarbeidere og ikke som potensielle fraværende personer, forklarer hun videre.

Men kompetanse er bare nyttig for arbeidsgiver hvis han får brukt den. Lier Haugseth leder juridisk avdeling hos Likestillingsombudet. Hun bagatelliserer et stort praktisk problem for mange bedrifter.

For gravide er ikke potensielt fraværende. De er helt fraværende, i det øyeblikk gravidieten er over. Og de er fraværende lenge. Man skal være ganske fjernt fra vanlig forretningsliv for å mene at det er uviktig.

Det er rimelig å kreve at bedriftene med glede tilrettelegger for arbeidstakere som får barn. Men i noen situasjoner blir det rett og slett for upraktisk at kvinnene blir borte. Gravide kvinner er voksne, ressursterke mennesker og bør behandles deretter. De er ikke hellige kuer.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå