Ingen bransje slipper unna digitaliseringen

En hendelse for 156 år siden forklarer hvorfor den digitale revolusjon er så viktig, skriver E24s redaktør Per Valebrokk.

<p><b>DIGITALT HODE:</b> Roboter både lager og server maten på denne restauranten i Kunshan i Kina. E24 har i en serie artikler tatt et granskende blikk på hvordan teknologien er i ferd med å forandre arbeidslivet.<br/></p>

DIGITALT HODE: Roboter både lager og server maten på denne restauranten i Kunshan i Kina. E24 har i en serie artikler tatt et granskende blikk på hvordan teknologien er i ferd med å forandre arbeidslivet.

kommentar Per Valebrokk

Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.

Du kan følge Valebrokk på Twitter

I mediebransjen er «den digitale revolusjonen» yesterday's news -  i likhet med papiravisene. Da landbruksavisen Nationen nylig meldte at alle ukens papirutgaver unntatt én trolig legges ned, ble det mottatt med et skuldertrekk. I vårt lille hjørne av verden skal det mer til for å sjokkere. Omlegginger, nedbemanninger og kostnadskutt er hverdagen.

Det som for noen år siden startet som en kontrollert bråtebrann gjennom papiravisredaksjonene, er blitt en storbrann ute av kontroll. Kraften i den såkalte digitale transformasjonen er sterkere enn noen kunne forutse. Internett var sverdslaget, smarttelefonen er nådestøtet.

Brannen har spredt seg til nye bransjer. Appen Uber er i ferd med å endevende taxibransjen i flere land (selskapet bak appen er angivelig det raskest voksende selskapet i verdenshistorien). I rekrutteringsmarkedet truer Linkedin inntektsgrunnlaget til hodejegere og rubrikkselskaper, mens nettstedet AirBNB for lengst er blitt verdens største aktør i hotellmarkedet med flere hundre tusen private rom til leie.

Les også: Uber søker sjefer i Oslo

Tror du din bransje slipper unna? At den måten dere jobber på, ikke lar seg erstatte av maskiner og datateknologi? Ingen bransje på kloden vil slippe unna. Vi har bare sett begynnelsen på den digitale revolusjonen.

La oss reise 156 år tilbake i tid. En augustdag i 1858 knitret det i telegraflinja på Newfoundland ved Nord-Amerikas østkyst. Snart tikket tegnene inn, omtrent ett hvert annet minutt. Et gratulasjonstelegram fra dronning Victoria i London til president James Buchanan i Washington. De første ordene over Atlanterhavet, starten på en kommunikasjonsrevolusjon som var like dramatisk i sin samtid som internett har vært i vår. For første gang fikk mennesker, hvor enn de var på kloden, en felles puls. Én rytme.

<p><b>ENDRET VERDEN:</b> Den amerikanske prestesønnen Cyrus West Field drømte å forbinde Europa og USA med telegrafen, og brukte finansmarkedene i London og New York til å finansiere leggingen av kabel over Atlanterhavet. Han mislyktes mange ganger, men de første ordene tikket endelig over havet 16. august 1858. Bildet viser SS Great Eastern, som åtte år senere la den første kabelen som ikke sviktet ettter kort tids bruk.<br/></p>

ENDRET VERDEN: Den amerikanske prestesønnen Cyrus West Field drømte å forbinde Europa og USA med telegrafen, og brukte finansmarkedene i London og New York til å finansiere leggingen av kabel over Atlanterhavet. Han mislyktes mange ganger, men de første ordene tikket endelig over havet 16. august 1858. Bildet viser SS Great Eastern, som åtte år senere la den første kabelen som ikke sviktet ettter kort tids bruk.

Telegrafen var ingen ny teknologi den sommermåneden i 1858. Store deler av det europeiske, amerikanske og (delvis) asiatiske kontinent kommuniserte allerede i sanntid med morsesignaler. Men først med driftssikre dampbåter, skip som ikke seilte i sikk sakk med handelsvindene, kunne den transatlantiske kabel legges.

To ulike teknologier, tilsynelatende ubeslektede, trengte hverandre for å ta ut sin fulle effekt. Dampmaskinteknologien utgjorde ikke den industrielle revolusjon, men la forholdene til rette for den. Det var summen av tekstilfabrikkene, jernbanen, dampbåten, den transatlantiske telegrafen, postordre og tusenvis av andre innovasjoner og forretningsideer som utgjorde den industrielle revolusjon.

PCen er vår tids dampmaskin, Internett er «Spinning Jenny». Det er mulighetene disse teknologiene skaper og legger til rette for som gjør den digitale revolusjon like viktig og verdensendrende som den industrielle.

I en artikkelserie den siste tiden skriver E24 om de døende yrkene, yrker der maskinene overtar jobbene og gjør dem både billigere og i mange tilfeller bedre. Bibliotekarer, lastebilsjåfører, butikkpersonale og montører er blant dem som kan miste jobbene sine de nærmeste 10-20 årene.

Les også: Dette rommet kostet 200 jobben

<p><b>ALLE RAMMES:</b> Alle typer yrker og bransjer må tilpasse seg den digitale revolusjonen. Alt fra industrifunksjonærer til fotomodeller må se at oppgavene de gjør, kan erstattes av maskiner eller maskinvare.<br/></p>

ALLE RAMMES: Alle typer yrker og bransjer må tilpasse seg den digitale revolusjonen. Alt fra industrifunksjonærer til fotomodeller må se at oppgavene de gjør, kan erstattes av maskiner eller maskinvare.

Flere teknologier er på vei ut av laboratorier og forskningsavdelinger og inn i livene våre, i bedriftene og hjemmene, på fabrikkgulvene og sykehusene. Internett i ting, kunstig intelligens, droner, 3D-printing, førerløse kjøretøy og roboter. Disse teknologiene (og mange andre som vi i dag knapt kan forestille oss) vil representere den digitale revolusjonen i all sin kraft og destruksjon.

Produksjonen av mange varer vil gå fra global til superlokal; fra enorme produksjonsvolum av identiske produkter til flere små og spesialiserte serier. I mange tilfeller kan produksjonen flyttes helt til sluttbrukeren. Om ti år printer kanskje barn sine egne Lego-brikker, mens voksne printer den ene fordømte skruen som ikke fulgte med i Ikea-pakken.

Fordi roboter med kunstig intelligens og 3D-printing erstatter mennesker, betyr lønnskostnadene relativt sett mindre. Fraktens andel av totalkostnadene blir høyere, og dermed blir nærhet til markedet viktigere. Det blir igjen mer attraktivt å legge fabrikkene til Europa og USA. Og når fraktkostnadenes relative andel øker, tvinges transportsektoren til å tenke nytt. Førerløse biler, skip uten mannskap og droner blir løsningen.

Slik vil tilsynelatende ubeslektede teknologier skape rom og muligheter for hverandre i et evigvarende kappløp om å være konkurransedyktige. Den digitale revolusjon kommer til å endre alle bransjer til det ugjenkjennelige.

<p><b>3D-PRINTET ANSIKT:</b> Stephen Powers ødela ansiktet i en motorsykkelulykke. Nå har han fått printet ut og operert inn et nytt ansiktsben (til høyre).</p>

3D-PRINTET ANSIKT: Stephen Powers ødela ansiktet i en motorsykkelulykke. Nå har han fått printet ut og operert inn et nytt ansiktsben (til høyre).

På verdensbasis vil flere hundre millioner mennesker miste jobbene de har i dag. Men nye jobber vil bli skapt. De landene, bedriftene og ansatte som satser på kunnskap og teknologi, kommer vinnende ut.

Teknologi er derfor ikke bare en fare, men minst like mye en mulighet. En mulighet for nye, bedre og mer meningsfylte jobber.

Og ikke minst, en mulighet for bedre liv. Spør bare 29-åringen Stephen Power. For to år siden krasjet han med motorsykkelen sin i den lille byen Llantwit Major i Wales. I sammenstøtet ble hjelmen slått så hardt inn i ansiktet, at benene i kjeven og øyehulene ble knust. Ved påsketider i år scannet legene hodet hans, deretter ble millimeterpresise ansiktsbein 3D-printet ut. Stephens ansikt er så godt som nytt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå