Lavinnskuddsboliger: Staten har skylden

Myndighetene bærer et stort ansvar for krisen i lavinnskuddsboliger.

Grådige banker har spilt en nøkkelrolle i krisen som nå utvikler seg markedet for lavinnskuddsboliger. Men statlige myndigheter bærer likevel hovedansvaret for krisen.

Den første synderen er den forrige regjeringen. Den endret reglene for borettslag, slik at det ikke lenger var forbeholdt non-profit boligbyggelag å danne borettslag. Med denne regelendringen ble det fritt frem for alle profitthungrige utbyggere å sette opp borettslag.

Den andre synderen er Husbanken. Den statlige banken har ved en rekke anledninger lånt ut penger til nye borettslag som ikke har oppfylt Husbankens egne regler. Husbanken krever blant annet at borettslag må tilfredsstille minstemål av innskuddsandel for å gi dem lån. Banken har likevel fraveket disse kravene mange ganger. Dermed har borettslag fått billigere finansiering. Banken unnskylder seg blant med at den først og fremst skal støtte "miljømessig bærekraftige boliger". Det er dessverre sant.

Den tredje synderen er Norges Bank og sentralbanksjef Svein Gjedrem, som holdt renten alt for lav alt for lenge. Sentralbanken selv har skyldt på Kina for de lave rentene. Gjedrem og tidligere visesentralbanksjef Jarle Bergo har flere ganger vist til det globale "spareoverskuddet". Kjernen i denne tesen er at Kinas store overskudd ikke brukes, men investeres i gjeldspapirer. Dermed er renten presset ned.

Riktig nok, men "spareoverskuddet" påvirker bare langsiktige renter. Rentene som norske boliglåntakere betaler, er ikke knyttet til langsiktige renter. Nordmenn vil ha flytende rente, som er basert på kortsiktige renter. De kortsiktige rentene bestemmes nesten utelukkende av Norges Banks styringsrente. Og de kortsiktige rentene har ligget mye lavere enn de langsiktige (se figur nederst i saken). Norges Bank holdt styringsrenten lav samtidig som inntekstveksten i Norge var svært høy.

Sentralbanken kan heller ikke si at en skyhøy opplåning blant folket er en uheldig konsekvens av lave renter. Større lånefinansiert forbruk og investeringer er jo nettopp hensikten med å holde renten lav. Banken har hatt stor suksess med politikken. Gjeldsveksten blant norske husholdninger har eksplodert de siste årene. Sparingen i Norge er negativ.

Alan Greenspan, tidligere sentralbanksjef i USA, er for tiden under hard kritikk for å ha bidratt til å blåse opp boligboblen i USA med sin lavrentepolitikk. Flere prominente kritikere mener pengepolitikken må ta et selvstendig ansvar for å unngå bobleblåsing (krever registrering). Denne kritikken passer minst like godt for Norges Bank.

Krisen blir forsterket av at norske boliglånstakere står svært svakt, rettslig sett. For privatpersoner er Norge faktisk et av de vanskeligste landene i verden å bli kvitt gjeld i, ifølge kredittanalytiker Pål Ringholm i First Securities. Selv under bankkrisen på 1990-tallet var bankenes tap på boliglån til privatpersoner svært små. I andre land, som USA, er det mulig for privatpersoner å gå personlig konkurs. Dermed blir de kvitt gjelden for godt. Det norske systemet, som er vedtatt av norske myndigheter, stimulerer bankene til å låne ut penger til kunder som helst ikke skal ha lån.

Det må ikke stikkes under en stol at privatpersoner må sette seg inn i både plikter og rettiger når de skal investere i boliger. De færreste av oss gjør større investeringer enn i nettopp boligen. Dårlige beslutninger er primært et ansvar for dem som fatter beslutningene.

Ikke desto mindre har alle siviliserte samfunn alltid regulert låneadgangen for privatpersoner. Både Koranen og Bibelen forbyr renter som sådan. Det er også et politisk ansvar å sørge for menneskelige svakheter fører til så få tabber som mulig, og at konsekvensene blir så små som mulig.

Les også Øystein Dørums kommentar: Nå skal Gjedrem opp til eksamen

Norske renter, på henholdsvis 10-årige og 3-måneders papirer.

KILDE: Norges Bank

På forsiden nå