Må kvinner være vakre?

Kvinner har ikke tid til å gjøre karriere. De bruker for mye tid foran speilet. Men kan de gjøre karriere hvis de blåser i utseendet sitt?
STAPPFULL AV ESTETISK KAPITAL:  Årets Miss Universe Jimen Navarrete (22) og Naomi Campbell (40). Oppe til høyre er Emmanuelle Chriqui fra TV-serien Entourage. Hun ble kåret til årets mest ettertraktede kvinne i mai av Askmen.com.
STAPPFULL AV ESTETISK KAPITAL: Årets Miss Universe Jimen Navarrete (22) og Naomi Campbell (40). Oppe til høyre er Emmanuelle Chriqui fra TV-serien Entourage. Hun ble kåret til årets mest ettertraktede kvinne i mai av Askmen.com.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

I bilaget D2 til Dagens Næringsliv fredag, i en bredt anlagt artikkel av Marte Spurkland, ble vi presentert for begrepet estetisk kapital. Og det er noe man må ha, hvis man skal komme opp og frem som kvinne.

En av kildene i artikkelen var en masterstudent i antropologi, Mari Mikkelsen, som har skrevet oppgaven "Fordi jeg fortjener det" om unge jenter i Oslo og ressursene de legger i utseendet sitt.

Mikkelsens oppgave er et kjærkomment bidrag i et underpublisert område, nemlig utseendets betydning for kvinners liv.

Både karriere, familie og utseende tar tid. At kvinner ofte bruker mer tid enn menn på familen er velkjent, men at kvinner også bruker mer tid på utseende er noe vi snakker lite om.

Grensene for stygt og pent flytter seg stadig. Før kunne man se hårete damelegger på stranden. Nå er hårfjerning noe unge kvinner gjerne gjør et par-tre ganger i uka, skal vi tro Mikkelsen. Og alt tar tid. Hver manikyr, hver morgensminke og hver shoppingrunde tar tid. Kvinner må regne med å bruke mer og mer tid på utseendet

Den tiden kunne kvinner brukt til å løse differensialligninger, gå på pub med kolleger eller til lære seg et nytt fremmedspråk. Er det rart kvinner ikke gjør karriere?

Det interessante i Mikkelsens antropologiske tilnærming er forståelsen av at det ikke bare er idiotisk av en kvinne å bruke tid på utseendet. Hun får faktisk noe igjen for det. Estetisk kapital gir makt.

Men makt i hvilke rom? Mikkelsen begrenser seg til unge jenters verden, der estetisk kapital gir makt på vorspielet og på utestedet. Selv blir jeg stadig oppringt av journalister som vil ha kommentarer til hva utseendet betyr for karriereren. Så langt er dette ikke forsket på i Norge, meg bekjent.

Fokuset på kropp og utseende er sterkt økende, mener Mikkelsen. Kvinner må regne med å bruke mer og mer tid på utseendet for i det hele tatt å virke akseptable, altså "ikke stygge".

Om et drøyt år kommer neste runde med tidsbruksundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå. Den gjøres hvert tiende år og er den største undersøkelsen om tidsbruk på norsk. Forrige gang, i år 2000 brukte unge menn (16-24 år) til sammen 38 minutter på "personlig hygiene, av- og påkledning" hver dag, mens kvinner brukte 55 minutter.

Dette er et området der folk gjerne feilrapporterer, ifølge Mikkelsen. Det er flaut å bruke for mye tid på utseende, så vi sier gjerne at vi bruker mindre tid enn det vi virkelig gjør.

På 70- og 80-tallet klarte datidens feminister å vise kvinners tidsbruk i hjemmet, slik at temaet ikke ble privat, men politisk. For eksempel fulgte Hanne Haavind småbarnsmødre i deres nitide og døgnkontinuerlige oppfølging av barna, i boka "Liten og stor" (1987).

Ut på 90-tallet mistet kvinneforskningen kontakten med virkeligheten. Det ble hetende "kjønnsforskning" og temaene ble særere og særere, knyttet til "språklig og kulturell konstituering av kjønn".

Slik kan Mari Mikkelsens "utseende-forskning" være et bidrag til å bringe kjønnsforskningen inn i et bedre spor.

For utseende er noe kvinner virkelig investerer i. Men hvor mye og til hvilken pris? Mari Mikkelsen tar stafettpinnen videre fra "kvinneforskerne" i forrige generasjon. Estetisk kapital angår unge jenter, slik fordeling av husarbeid angikk min generasjon da vi var i starten av karrieren.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå