Maria Amelie-paradokset

Amelie-saken vil trolig løse seg, ved at Maria Amelie kan «bytte kø» og bli arbeidsinnvandrer fra Russland. Dermed seirer fornuften i akkurat hennes sak.
LEX-AMELIE: Regjeringen åpner for å tilpasse reglene etter Maria Amelies behov.
LEX-AMELIE: Regjeringen åpner for å tilpasse reglene etter Maria Amelies behov.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Men hvorfor har Norge en streng asylpolitikk? Fordi vi fikk flere asylsøkere enn vi kunne råd med, mange førte med seg kriminalitet og svært få kom i varig arbeid. Derfor har asylpolitikken blitt strammet inn, og antall utsendinger økt. Og i en rettsstat skal folk behandles likt, enten heter Maria og snakker flytende norsk, eller heter Muhammad og kun snakker arabisk.

På NHO-konferansen 5. januar uttalte den danske forskeren Torben Tranæs at den norske innvandringspolitikken overhode ikke er bærekraftig, og det selv etter de siste års innstramming.

Danskene har erfart hva som skjer under en liberal politikk for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforeninger. Det blir fryktelig dyrt, fordi innvandrerne går ut av arbeidslivet etter bare få år, hvis de overhodet kommer inn I det.

På slutten av 90-tallet kom nye, sjokkerende tall om innvandrerne I Danmark. Yrkesdeltakelsen til ikke-vestlige var helt nede 30-35 prosent, mot danskenes 70-75 prosent. Danskene strammet kraftig inn på innvandringen.

I forrige uke la Frischsenteret fram tall som viser samme tendens I Norge. Innvandrerne blir varige stønadsmottakere, og trygdingen øker med økt botid.

Det er dette Stoltenberg-regjeringen frykter, og det er dette som er bakgrunnen for innstrammingene de siste årene, de mange utsendelsene og den tøffe behandlingen av Maria Amelie.

Paradoksalt nok, fordi hun selv er kroneksemplet på hva slags borgere velferdsstaten trenger.Men likhet for loven er, og bør være, mer enn en politisk klisje.

I justisdepartmentet oppleves trolig Maria Amelie-saken som ren personfokusert solidaritetsporno. Det er passe absurd at folket engasjerer seg på vegne av en intelligent 25-årig med en master i teknologi, men trekker på skuldrene når femåringen Ali sendes tilbake til Irak.

Les Wasim Zahid: Pen, smart, hvit pike vekker følelser

Det er flere titalls tusener papirløse innvandrere I Norge. Hvor mange vet ingen sikkert. De er fra Iran, Irak, Pakistan, Nepal, Nigeria, Tsjetsjenia, Palestina, Equador, Etiopia, Afghanistan, Ukraina, Djibouti, Somalia, Eritrea og Albania.

De fleste av dem vil trolig aldri klare å ta en mastergrad, enn si ha en vanlig jobb over et livsløp, selv om de fikk opphold på dagen. I hvert fall ikke hvis vi skal legge dansk og norsk arbeidslivsforskning til grunn som prognose.

Den brutale sannhet er at vi har bruk for Maria Amelie, og ikke bruk for lille Ali. Fordi foreldrene hans ikke deltar I yrkeslivet på samme vis som nordmenn. Det er den økonomiske realitet som nå, i større og større grad, har nådd inn I regjeringenskontorene.

Det mest brennbare spørsmålet er derfor: Hvordan få innvandrerne i varig arbeid, og hvordan få lille Ali til å bli en velfungerende samfunnsborger når han blir stor? Det er den økonomiske realitet som har nådd inn I regjeringenskontorene

Gerhard Helskog skrev boka "Innvandrernes supermakt", om hvordan USA lykkes med I sin integreringspolitikk, i motsetning til Norge.

Arbeidsledigheten blant afrikanske innvandrere er fem ganger så stor I Norge som i USA, til tross for, eller kanskje nettopp fordi, vi bruker atskillig mer penger på den enkelte her enn der.

Oppskriften, ifølge Helskog, er inkluderende sivilsamfunn der folk bryr seg, kombinert med en gjerrig stat. Nokså omvendt av Norge altså.

Det er den boka alle Amelie-aktivistene bør lese, dersom de ønsker at Norge skal legalisere de papirløse innvandrerne og føre en mer human innvandringspolitikk.

For dersom vi lykkes i integreringen, kan vi også åpne opp for flere.

Les Leif Knutsen: Vi trenger et Maria-Amelie-visum

Følg Ørjasæter på Facebook og på Twitter som @orjas.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå