Mer debatt, ikke mindre

Debatt dreper ikke. Mangel på debatt kan gjøre veien fra ord til kriminell handling kortere.

Å BYGGE TAR TID, Å RIVE TAR SEKUNDER: Slik så det ut da karikaturstriden raste for fullt i Norge.
Å BYGGE TAR TID, Å RIVE TAR SEKUNDER: Slik så det ut da karikaturstriden raste for fullt i Norge.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Professor Per Fugelli og direktør Petter Nome mente Fremskrittspartiet har et medansvar for ugjerningene i 22. juli. Slike innspill var det siste vi trengte. Petter Nome har heldigvis beklaget i ettertid.

Les om utspillene i Svein Tore Marthinsens blogg: Smakløs Frp-hets

«Guilt by association» heter det når noen blir erklært skyldige fordi de noen likhetstrekk med gjerningsmannen. Enkelte Facebook-miljøer har vært en ren oppvisning i «Guilt by association» den siste uken.

Terroristen har jo vært medlem av Fremskrittspartiet, ikke sant? Og har skrevet på Document.no? Mange har kappes om å ta avstand fra både partiet og nettstedet Document, til tross for at ingen av disse har oppmuntret til vold eller terror.

Men i dagene etter de forferdende hendelsene 22. juli har noen stått rakrygget imot ønsket om å snevre inn debatten: Landets statsminister og den øvrige regjering. De har vært tydelige hele veien på at debatt er nødvendig, også etter dette, og også om innvandringspolitiske spørsmål.

I krisetider trenger vi noe å samles om. Et sted å deponere vår lojalitet, så å si. Jeg kunne deponere min lojalitet trygt hos Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og stortingspresident Dag Terje Andersen. Til tross for at jeg ikke stemmer Arbeiderpartiet.

Den lojaliteten er god å ha med seg videre. Og det gir håp at viktige muslimske miljøer åpenbart har følt det likedan.

I tillegg til imponerende generell krisehåndtering, har landets politiske ledelse bevisst latt være å utnytte tragedien politisk. Det var ingen selvfølge, gitt de debattene vi har hatt tidligere.

Sommeren 2008 ble en sovende, somalisk 16-åring hardt skadd etter at asylmottaket han bodde i ble beskutt. Da gikk justisminister Knut Storberget ut og sa at Fremskrittspartiet hadde et medansvar for ugjerningen.

Ingenting av det Storberget sa den siste uken i juli 2011 har gått i samme retning. Heldigvis har det ikke det.

Les Ørjasæter i 2008 om Knut Storberget: Skuddene på Hvalstad

Den danske forfatteren og (tidligere kulturredaktør i Jyllandsposten) Flemming Rose, argumenterer overbevisende i sin bok «Taushetens tyranni» for at alle ytringer unntatt de som oppmuntrer til vold, bør være legitime i et demokrati. Jeg er enig med ham.

Men i hele Europa er det nå stemmer som ønsker mer meningssensur på grunn av de norske terrorhandlingene. Tanken er at et hatsk debattklima er det første skrittet på veien til vold.

Den danske tenketank-lederen Jacob Mchangama argumenterer i avisa Politiken for at det faktisk er omvendt. Han viser til at i land med forbud mot hatefulle ytringer øker hat-volden. I land der slike ytringer er lovlige, så minker hat-volden.

Les bloggen hans her: Fra ord til handling

Det betyr ikke at man ikke skal ta ansvar for ordbruken og verdensbildene som presenteres. Tvert i mot må nå hver enkelt av oss ta ansvar for at debattene blir gode.

Som Frp-ordføreren i Askøy sa det: «Språkbruken må bli annerledes og mer saklig.»

Her er mine «note to self» i tiden som kommer: Hver gang noen bruker ord som «kreftsvulst» eller «parasitter» om innvandrere skal jeg si dem i mot, i stedet for bare å trekke oppgitt på skuldrene.

Det bør vi alle gjøre. Når noen kaller venstreradikale for «landssvikere», så forklar hvor uhyrlig feil det er. Ta jobben med å plante fotavtrykket ditt i ethvert kommentarfelt, i stedet for bare å surfe videre.

Bare med motforestillinger kan nedbrytende holdninger stanses. Hver mann som skriver om «muslimske skadedyr» har hundre lesere. Og disse hundre kan tro at mannen har rett, hvis ingen i samme kommentarfelt sier ham imot.

Hver gang noen kommer med dystopiske forestillinger om at klokka er «fem på tolv» i Europa, så fortell om de stedene der integrering fungerer. Ikke bare pek på det som går dårlig.

Fortell redde hvite nordmenn at danskene fikk en streng innvandringspolitikk gjennom vanlige demokratiske prosesser. Demokratiet virker nemlig.

Nettopp vi som frykter innvandringens konsekvenser har ansvar for å tenne lys, framfor å forbanne mørket.  Og vi må erkjenne at trusselen nå kommer fra to steder.

Fra ekstreme, voldelige islamister. Og fra ekstreme, voldelige, høyreekstremister. Vi som er hvite, kristne og konservative har et særlig ansvar for å motarbeide disse korsfarerne.

De kommer fra våre familier og våre nabolag. De er våre egne.

Følg Ørjasæter på twitter og facebook

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå