Pyrrhosseier for Bondelaget

WTO-sammenbruddet er et nederlag for alle som tror på økt verdenshandel. Norges Bondelag derimot, er fornøyd.

			Generalsekretær i Norges Bondelag Harald Milli til venstre og leder Pål Haugstad til høyre.
Generalsekretær i Norges Bondelag Harald Milli til venstre og leder Pål Haugstad til høyre.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

WTO-avtalen ble likevel ikke noe av, i denne omgang. Den som er skikkelig lei seg i dag er Jonas Gahr Støre. Han er oppriktig opptatt av økt markedsadgang for utviklingslandene. De som feirer seieren er Norges Bondelag.

"En slik seier til, og jeg er fortapt," sa kong Pyrrhos i det gamle Hellas etter et slag der han tapte mange av sine menn, og dannet dermed opphavet til begrepet Pyrrhosseier. Begrepet betegner en svært dyrekjøpt seier - jevngodt med tap. En slik seier Bondelaget kan feire fordi tolltariffene forblir som før. Årene går, rød bok består.

Årene går, rød bok består. Den store røde er boken Bondelagets leder, Pål Haugstad, holder i hendene. Den er tykk som en telefonkatalog og med like små bokstaver (se bildet over). Den bærer det klingende navn ”Tolltariff” og er de samlede tolltariffer for Norge.

Dersom WTO-forhandlingene hadde lyktes, hadde tallene blitt litt lavere i denne boka. Alle de 153 WTO-landene har en slik tykk bok med hver sine tolltariffer. Alle disse 153 bøkene kunne fått lavere sifre dersom WTO-møtene hadde lyktes.

Summen av samtlige reduksjoner ganget med økt volum er hva verdens forbrukere gikk glipp av. Lavere tollsatser: Økt handel og økt økonomisk vekst.

Rød bok inneholder ikke bare tolltariffer for landbruksvarer. Nei, her kan du lese så øyet blir stort og vått om alt fra kreppet papir vs. ukreppet, herre- og dametruser, med ulik toll må vite, og bibringe vs. høyrygg på storfe. Men det var jordbruket det handlet om nå.

Tida er overmoden for en revisjon av det norske systemet for jordbruksstøtte. Hadde WTO-forhandlingene lyktes hadde Norge blitt tvunget til å gi bøndene mer direkte støtte over statsbudsjettet, som arealstøtte og beitetilskudd. Nå vil den kompliserte modellen bestå enda noen år.

Les også: Sett prislapp på bøndene .

Komplikasjoner vil bøndene tape på i det lange løp. WTO-sammenbruddet er ikke den endelige fasiten. Tyngdekraften ligger hos inderne og kineserne, ikke hos norske bønder. Ti prosent av verdens befolkning tilhører en bondefamilie i India. Før eller siden må tollsatsene ned for landbruksvarer i den rike del av verden.

Nå kan norske bønder utsette denne tilpasningen, nok en gang. Det er synd. For WTO kommer tilbake, selv om det blir en stund til.

Jo før norske bønder hadde startet overgangen til direkte tilskudd framfor produksjonstilskudd, jo bedre.

Ikke bare for verden, men også for Norge.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå