Twitter-Olsen: Ingen grenser

Direktøren Steinar P. Olsen er blitt helt, fordi han tvittrer og blogger utsanselig. Det er en risikosport.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Digital Awards har kåret daglig leder og gründer Steinar J. Olsen i turtøyselskapet Stormberg som "årets person". Mannen er utrettelig tilstede på twitter og blogger, og ble altså hyllet for det i går.

Olsen har en sterk nok personlighet til å fange interesse på sosiale medier. Og han har et engasjement for alt fra klima til sykefravær. Alt dette blir vakkert integrert i bedriftens profil.

Men den viktigste grunnen til at Olsen kan være så aktiv, er at han eier bedriften selv hundre prosent. Ingen sjef eller styreleder kan pålegge ham å holde munn.

Da direktøren for SF Norge kontaktet Stormberg for et forretningssamarbeid, sendte Olsen like godt saken ut til sine 3966 followers på twitter. Hvorpå direktøren ringte Olsen og skjelte ham ut. Da skrev Olsen en blogg der han framstilte denne direktøren som en skikkelig idiot.

Etter min mening var det et overtramp fra Olsens side, men jeg satte pris på bloggen likevel. Hvorfor? Fordi vi trenger eksempler fra det praktiske liv, for å kunne diskutere hva som er greit på sosiale medier. Og Olsen gav oss det. SF Norge-direktøren ble egget som måtte knuses for omeletten.

I TV2 og VG figurerer de ansatte med bedriftens navn på twitter. Det er TV2tobba og VGnettmads, for å ta to eksempler. Men mener ledelsen med det at Tobba dermed er deres representant? Eller er han privatperson?

Nettopp i TV2 er journalistene oppfordret til å blogge, på TV2s sider. TV2s sportsanker Fin Gnatt skrev det TV2 kaller "en blogg" om Mueller-saken. Bloggen fikk Hadia Tajik til å kreve at TV2-ledelsen kalte Gnatt inn på teppet.

Hadde hun gjort det hvis bloggen var Gnatts personlige, på eget domene? Kunne han i det hele tatt hatt en slik "privat" blogg, når han har en slik jobb? Her skal det bli mye moro for personalsjefene i årene framover.

Kan jeg bli sagt opp hvis jeg skriver noe skikkelig sykt på Twitter? Jeg er der som privatperson, men alle forbinder meg med E24 og jeg lenker til egen twitterkonto nederst i E24-sakene. Kan Dagbla-journalist Astrid Meland fortsette å sparke til alle kanter, også til egen redaksjon, på sin private blogg?

Melands blogg er i stjerneklassen blant blogger. Kan man strekke strikken lenger fordi man skriver godt? Hadde ikke Steinar Olsen hatt en god blogg-stemme, hadde utdritingen hans av SF-Norge-direktøren framstått som ekkel. Nå har den gitt ham en pris.

I andre medier er kvalitet åpenbart et kriterium for tilgivelse. Forfatteren Karl Ove Knausgård slapp unna med å utlevere sine nærmeste. Han fikk Brage-prisen for det.

Olsen og Knausgård kan gjøre hva pokker de vil. Det er sine egne sjefer. For oss andre handler det om ett spørsmål: Avveiningen mellom lojalitetsplikten til arbeidsgiver og arbeidstakers ytringsfrihet.

Hvor grensene skal gå, rent rettslig, er uavklart. Fordi mediene er så nye. Teknologien har ikke fått formet sin "skikk og bruk" ferdig enda. Jus er bare er skikk og bruk satt i system. Vi mangler dommer, rett og slett.

Steinar J. Olsen fortjener prisen som årets person. Fordi han traff tidsånden så det suste. Han delte eksemplene med oss, og fikk seg noen på trynet i bloggens kommentarfelt.

Jeg ser fram til den første arbeidsrettssaken om sosiale medier. Noen får sparken, på grunn av twitter. De kommer til å tvittre om det, hele veien til Tingretten.

Les Jarle Aabø: Journalister og Twitter-fjas og Ørjasæters svar: Myter om Twitter

Følg Ørjasæter på Facebook: www.facebook.com/lederboka.

Følg Ørjasæter på Twitter: @orjas

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå