Slaget på Litteraturhuset

Aslak Nore slo til Simen Sætre, etter at Sætre hadde trakassert ham foran publikum. Forfattere har det med å overdrive.
<b>E-BOKA:</b> Bokbransjen er en av mange som står foran endringer.
E-BOKA: Bokbransjen er en av mange som står foran endringer.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Av og til står forfatteren i veien for boka. Aslak Nore er mannen bak, eller snarere altså foran boka "Ekstremistan". Etter tumultene på Litteraturhuset, skrev han på Twitter: "Jeg er Zidane, Simen Sætre er Materazzi."

Han sammenligner seg selv med fotballgeniet under VM 2006, som knallet til spilleren Materazzi som hadde sagt noe svært nedsettende til ham. Zidane ble en folkehelt og fikk all sympati. Man kan altså lure på om Nore er stormannsgal. Nore stikker neven rett inn i vepsebolet uten å nøle.

Det er han antakelig. Akkurat som Espen Søbye, Ingar Sletten Kolloen og nettopp – Simen Sætre. Man må nesten være stormannnsgal for å orke å skrive en bok på det nivået Nore har skrevet. Det ligger utrolige mengder arbeid bak og den økonomiske oppsiden liten. Det er en bragd å lage så medrivende, og samtidig så politisk interessant litteratur som "Ekstremistan".

Nore hevder at tilliten synker i samfunn med mye innvandring, ikke bare mellom ulike etniske grupper, men også internt innen gruppene. Her trekker han på den kjente amerikanske sosiologen Robert Putnam. Nore stikker neven rett inn i vepsebolet uten å nøle.

Han beskriver volden der enkelte innvandrergrupper er sterkt overrepresentert, og starter med fortellingen om en hjemmealene-fest. Boka gir etterlengtet gjenkjennelse for dem lever i en hardere virkelighet i et flerkulturelt Oslo. Enten det er som tenåringsforeldre (som min generasjon) eller som unge, på alder med Nore selv og nedover.

Midt oppe i dette viser Nore en ukuelig optimisme og glede over det flerkulturelle samfunnet. For Norge blir ikke et dårligere land på grunn av innvandring, bare mer ekstremt, mener han. Et standpunkt han begrunner med alt fra fotball og bankran til nyere sosiologisk forskning.

Boka er en "page-turner", samtidig som den er faglig solid. "Ekstremistan" er rett og slett fabelaktig.

Forfatteren derimot, er ganske alminnelig dødelig. Å lappe til en fyr er ikke spesielt høyverdig. Nore ser ut til å tåle kritikk generelt dårlig. I kronikken i Dagbladet 14. oktober går han ut mot Torkel Brekke og Grete Brochmann, etter at de tok jobben som opponenter mot boka hans på et Civita-møte tidligere denne måneden.

For en som var til stede på samme Civita-møte virker Nores reaksjon voldsom, etter all rosen han fikk, også av nettopp disse to.

Simen Sætre på Litteraturhuset derimot, sto for en regelrett utdriting av Aslak Nore fredag. Det er så man ikke tror sine egne ører i opptaket fra møtet som er publisert på dagbladet.no . "Han fortjente en på trynet," mente flere vanligvis fornuftige mennesker på Twitter.

Men Sætres oppførsel var vel ikke helt uventet. Sætre er nemlig selv også forfatter, i år aktuell med boka "Petromania."

Forfattere vet rett og slett ikke hvor grensen går. Det er derfor gir seg i kast med noe så halsbrekkende, ulønnsomt og utakknemlig som å skrive gode bøker.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå