Statlig PR-monster

Regjeringen har en egen temaside med potetoppskrifter på sine nettsider. Det er bare ett av talløse statlige PR-prosjekter. Betalt av skattebetalerne, så klart.

POTET-PR: Staten opplyser om det meste. Hvor mange av sidene du betaler for, har du vært inne på?
POTET-PR: Staten opplyser om det meste. Hvor mange av sidene du betaler for, har du vært inne på?
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

I fjor sommer fikk jeg en mail fra informasjonssjefen i Landbruks- og matdepartementet. Om jeg hadde en yndlingstur, som jeg ville gå sammen med landbruksminister Lars Peder Brekk? Neida, vi skulle ikke gå på ordentlig, det var en virtuell tur for nettstedet Godtur.no.

Jeg elsker å gå på tur. Men invitasjonen kom fra feil hold. Dette var hverken en dugnadsgjeng eller et mediehus, nei, det var selveste departementet som skulle bruke sommeren på turforslag som PR for denne nye nettportalen.

Dermed begynte jeg å grave litt på departementets sider og fant flere prosjekter om mat og friluftsliv. Middagsoppskriftene i anledning «Potetens år» var høydepunktet. Masse kjempefine oppskrifter! Det var bare én feil ved dem: De hadde ingenting på et regjeringens nettsider å gjøre.

Vi har nettopp lagt bak oss et statsbudsjett. Til tross for en stor økning til politiet vil det fortsatt de fleste saker henlegges. I kommunene er det gamle som ikke får sykehjemsplass når de trenger det.

Det er de samme skattepengene som går til PR-prosjekter i staten som alternativt kunne gått til politi, skole og eldreomsorg.

Det er nemlig ikke bare poteter staten er opptatt av. Kvinnovasjon er for eksempel også viktig. Ja, du leste riktig, Kvinnovasjon.no er navnet på et annet statlig PR-prosjekt. Det er utviklet egen logo og designmanual for prosjektet. Hver eneste gode ide i en byråkrats hode fortjener visst en egen designmanual. Det er ikke gratis, i hvert fall ikke for skattebetalerne.

Et annet eksempel er «Bulyst», Liv Signe Navarsetes prosjekt, der hun årlig drysser noen titalls millioner kroner ut over kommuner som vil ha midler til merkevarebygging.

Siste skudd på stammen av statlige PR-prosjekter er www.kulturognaturreise.no. Nettstedet leverer teknologi for å få opplevelser rett inn på nettbrettet når man er ute på tur.

Men hvorfor ikke overlate den slags til private aktører? Og hvis svaret er at da blir det aldri gjort, så er spørsmålet: Hvis ingen private ville se muligheter i prosjektet, er det da riktig å la skattebetalerne bære byrden? De flotte Youtube-videoene for prosjektet har henholdsvis 145 og 848 treff. Hvor mye kostet det å produsere disse?

Statens tøylesløse trang til å informere oss hadde en gang et fornuftig utgangspunkt. Ta FN-sambandet for eksempel. Det ble dannet som et statlig kontor i 1946, den gang informasjon var mangelvare og brosjyrer var kjærkomne. Kontoret fikk en viktig rolle i å drive informasjon blant annet for grunnskolen.

I 2011 blir fortsatt hele 30 mennesker lønnet for å informere oss om FN. Av budsjettet på 28 millioner kommer mer enn nitti prosent fra staten. Wikipedia og Store Norske Leksikon er begge gratis og inneholder det meste av den samme informasjonen. Mer dyptpløyende informasjon om FN er tilgjengelig og fortsatt gratis for alle som kan engelsk. Hvem foreslår å legge ned FN-sambandet, som en konsekvens av tilgangen til internett? Ingen. Ting som er statsfinansiert blir aldri lagt ned, i hvert fall ikke hvis det er snakk om PR-tiltak.

Og hva med opplysningskontoret for Kjøtt og egg, for grønnsaker, for frukt og så videre? Disse mener selv at de ikke er statlige, fordi det er en særegen avgift i landbruket som finansierer driften. Det er den såkalte omsetningsavgiften som rammer bøndene, og dermed i siste instans forbrukerne. Avgiften er lovpålagt, og da er det vanskelig å se den prinsipielle forskjellen på dette og annen offentlig virksomhet.

Opplysningskontorene skal spre matglede, blant annet gjennom portalen Matprat.no. Men det er nok kokebøker her i landet. I et forsøk på å tilpasse seg den nye tid har Matprat.no, lansert en ny bloggportal som heter Matbloggerne.no. Dersom noen private aktører skulle få samme gode ide er den nå ikke lenger særlig god, ettersom det matskatt-finansierte Matbloggerne allerede har etablert seg i feltet. Private byråer som leverer PR-tjenester som design og nettstrategier, har for allerede skjønt at staten er den kunden man kan leve fetest på.

For i noen områder av samfunnet trenger man aldri spare. Staten vokser og vokser, og vil aldri bli rammet av kutt.

Mine barn bør bli PR-konsulenter, ikke politibetjenter eller hjelpepleiere. Den dagen statsfinansene blir dårlige vil staten kutte i i politi, helse og skole, alt politikerne krangler om foran valg.

Å kutte i statlig informasjon og PR, det er det ingen som vil finne på å gjøre.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå