Verdensøkonomien klarer 140 dollar fatet

Oljeproduksjonen har nådd toppen, og oljeprisen vil være høy lenge. Men det klarer verdensøkonomien.

Verden er ikke i ferd med å gå tom for olje. Men verden, også Saudi-Arabia, kan være i ferd med å gå tom for billig olje. Det må være konklusjonen etter helgens møte i Jeddah i Saudi-Arabia. Her lovte verdens største oljeprodusent å øke produksjonen med 200.00 fat den neste måneden, til 9,7 millioner fat hver dag. Innen utgangen av neste år planlegger landet å produsere 12,5 millioner fat daglig.

Det er imidlertid flere grunner til å tvile på om Saudi-Arabia klarer å øke produksjonen så mye så raskt.

Ifølge offisielle saudiske oljereserver, slik de gjengis av oljeselskapet BP, har landet 264,2 milliarder fat i kjente oljereserver. Ved utgangen av 2006 var tallet 264,3 milliarder. Faktisk har saudierne hatt reserver mellom 260 og 264,3 milliarder fat hvert eneste år siden 1989. Sannsynlig? Ikke veldig for et land som produserer 3 milliarder fat hvert år. Også Kuwait, Iran, Irak, Oman, Emiratene, Libya, Nigeria og Venezuela har mistenkelig stabile reserver, for å si det forsiktig. Disse landene har til sammen 75 prosent av verdens oljereserver, ifølge BP. Det er mye pent å si om denne statistikken, men reservetallene er garantert feil.

Saudi-Arabia har knapt nok økt produksjonen av råolje de siste årene, trass i harde forsøk. En gjennomgang gjort av nettstedet Oil Drum viser at prosjektene landet har under utvikling nå, ikke kan gi 12,5 millioner fat i løpet av et år. Total petroleumsproduksjon kan nå så høyt, men mye av dette er av lavere kvalitet enn råolje.

Saudiernes beskyldninger mot "spekulantene" øker heller ikke påliteligheten. Hvis de fundamentale forholdene i oljemarkedet tilsier en oljepris på 70 dollar fatet, er det mildt sagt forunderlig at Saudi-Arabia ikke vil selge oljen for 140 dollar. Selvsagt under forutsetning av at de har mye mer olje å selge.

Det er mulig at Saudi-Arabia og de andre Opec-landene har godt med olje lett tilgjengelig, men at de likevel holder igjen av frykt for å oversvømme markedet med billig olje. Det skjedde mot slutten av 1990-tallet, da produksjonen i Midtøsten steg kraftig, samtidig som etterspørselen fra de østasiatiske landene falt. Oljeprisen falt til 10 dollar fatet. Frykt for å gjenta dette kan gjøre at landene nå heller vil holde oljemarkedet stramt.

Hypotesen om at selv de store produsentene i Midtøsten begynner å få problemer med å øke produksjonen, har likevel mye støtte. Hvis dette er sant, står vi foran en svært lang periode med høye oljepriser.

Vi nordmenn må hilse dette velkommen, iallfall hvis vi primært bryr oss om vår egen lommebok. Selv om bensinen blir litt dyrere, flommer pengene inn i Oljefondet og risler ut over befolkningen.

Oljeknapphet vil heller ikke være noen katastrofe for verdens befolkning. I Vest-Europa betaler vi i dag gjennomgående over 11 kroner literen for bensin. Av dette går bare halvparten til oljeselskaper og transportører. Og selv om vi sutrer en del over dyr bensin, er vi villige til å betale 11 kroner literen, som tilsvarer en råoljepris på over 250 dollar per fat. Og til en oljepris på 250 dollar per fat er det ikke snakk om noen produksjonstopp. Vi kan lage 2. eller 3. generasjons biodrivstoff, finne og hente olje på store og kalde havdyp, presse drivstoff ut av kull slik Sør-Afrika lærte seg under boikotten eller koke oljen ut av Canadas tjæresand.

Alt dette er mer ressurskrevende enn konvensjonell oljeproduksjon slik vi kjenner den i dag. Men det er langt fra noen krise. Verden klarer fint en oljepris på 140 dollar. Heldigvis, for det må den nok venne seg til.

På forsiden nå