Vi driver dank med oljepengene

De fleste kjenner til Handlingsregelen. Den forteller oss at vi ikke bør bruke mer av oljepengene enn hva som svarer til forventet avkastning av det vi alt har satt inn på bok.

 
kommentar Rögnvaldur Hannesson

Professor emeritus ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Hannesson har spesialområdene makroøkonomi, petroleumsøkonomi, økonomisk politikk og fiskeriøkonomi.

Født: 7. juli 1943 på Island

Avhengig av: En skikkelig fjelltur i ny og ne

Drømmebil: Den som minimerer kostnadene for mine transportbehov. Klarer meg godt med Hyundai Accent

Angrer på: La meg si som Edith Piaff: «Je ne regrette rien»

Favorittartist: Kris Kristoffersen

Beste bok: «Gerpla» av Halldór Laxness

Det ligger et meget prisverdig motiv bak Handlingsregelen, nemlig det at vi først skal sørge for å bevare oljeformuen før vi begynner å bruke oljepengene. Den olje som alt er tatt opp av jorden vil ikke være tilgjengelig for senere bruk. Derfor må vi sørge for å omvandle den til varig, fornybar formue om ikke bare vi, men også våre etterkommere skal ha glede av den.

Det kan hevdes at Handlingsregelen er unødig konservativ. Vi beregner verdien av oljeformuen som en nåverdi, hvilket vil si at den øker år for år med fire prosent om året bare ved at den får ligge uberørt under bakken, selv om verken priser eller kostnader eller noe som helst annet endres. Derfor kunne vi bevare verdien av oljeformuen ved ikke bare å bruke avkastningen av det som alt er tatt opp av bakken og investert, men også "avkastningen" av det som fortsatt ligger under bakken. Likevel, tar vi hensyn til hva norsk økonomi tåler av pengeflom samt statens fremtidige pensjonsforpliktelser, er Handlingsregelen snarere for liberal enn for konservativ.

Skulle tro Norge var lutfattig

Selv om norske politikere har tillatt seg en noe frimodig omgang med Handlingsregelen, har de lyktes bedre i å holde seg til den enn mange ville forventet. Derfor kommer det folk hit fra utlandet for å gjøre seg kjent med hvordan Norge har lyktes å gjøre oljeformuen til en nasjonal rikdom heller enn kilde til korrupsjon hvor det blir lite igjen for den alminnelige kvinne og mann. "Oljestat" har en ganske negativ klang i den internasjonale debatt. Russland, Saudi-Arabia og Venezuela er ikke stater Norge ønsker å sammenligne seg med.

Det faktum at norske politikere har lyktes sånn noenlunde i å holde igjen de samlede offentlige utgifter i tråd med Handlingsregelen dekker imidlertid over et annet og dystrere faktum. Offentlige utgifter er en samlebetegnelse på pengebruk til svært forskjellige formål. Utgifter til inntekts ervervelse er noe ganske annet en satsing på det søte liv. Dessverre er det slik at tilbakeholdenheten i den offentlige utgiftspolitikk i høy grad har gått ut over utgifter til inntekts ervervelse, mens trygdeutgiftene har skutt i været.

Figuren helt nederst i saken illustrerer dette.

Utgiftene til uføretrygd var lavere enn utgiftene til samferdsel og militærvesen i begynnelsen av 1990-årene. Trygdeutgiftene har imidlertid vokst nærmest eksponensielt, og var i 2007 blitt mer enn dobbelt så høye som utgiftene til samferdsel. Til og med forsvarsutgiftene har økt sterkere enn utgiftene til samferdsel. De siste ti årene har utgiftene til uføretrygd økt med nesten 60 prosent, mens utgiftene til samferdsel har økt med 22 prosent, og forsvarsutgiftene med 23 prosent. I samme tidsrom har de samlede statsutgifter økt med 45 prosent.

Det er derfor på høy tid å gi like stor oppmerksomhet til hva slags utgifter staten holder igjen for å holde seg til Handlingsregelen som til det samlede utgiftsnivå. Dette er dessverre et forsømt poeng i det ellers så prisverdige Nasjonalbudsjett. Likevel er det høyaktuelt; i det siste har alt flere fått øynene opp for de elendige veier vi har her i landet. Det var lovlig seint. Hvor mange må det ikke være som har kommet kjørende fra Sverige til Norge og opplevd å komme fra et rikt land med gode veier til et med så elendige veier at man skulle tro det var lutfattig.

Oppskriften på å bygge veier er ikke å bruke penger utover det Handlingsregelen foreskriver. I stedet bør det kuttes i utgifter som ikke bidrar med noe som helst til en nyttig infrastruktur, men kun til å drive dank. Vi bør stille oss spørsmålet hvordan normale, rike land som ikke har noen oljepenger greier å bygge opp og vedlikeholde en infrastruktur som går langt utenpå den norske. Deretter bør det saneres i statsbudsjettet slik at Norge kan gjøre det samme. Det er vel et normalt, rikt land vi ønsker å være og ikke en oljestat?

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå