«Før var han Frp-statsråd. Nå trenger bedriftene hans mer innvandring»

Milliardene ruller i Trøndelag. Flere bransjer går så det suser. Det er bare ett problem: For få trøndere.

TRØNDERMØTE: NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.v.) på Trøndelagsmøtet – til høyre regiondirektør Tord Lien.
TRØNDERMØTE: NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.v.) på Trøndelagsmøtet – til høyre regiondirektør Tord Lien.
kommentar Gard L. Michalsen

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger AS

Det går så det griner. De fem ordene oppsummerer ståa i Trøndelag.

Sysselsettingen øker. Arbeidsledigheten er lav. Og det investeres for milliarder, både på land og til vanns.

Det offentlige bygger skoler, veier og sykehus. Equinor skal investere 20 milliarder kroner utenfor kysten. I fjor bygget Kværner Verdal det gigantiske understellet til Johan Sverdrup. Fremtidens havvind har også sterke røtter til regionen.

Vinden blåser like sterkt på land. For en uke siden varslet Trønderenergi sin største utbygging på 40 år: Tre milliarder kroner til fire nye vindparker skal gi 1 TWh kraft. Med på laget er tyske Stadtverke München.

Og da har vi ikke engang nevnt den kapitalsterke havbruksnæringen. Salmar investerer flere milliarder kroner i nye havmerder.

I disse dager skal faktisk høstingen av laks fra den første merden starte.

Bare vinden løyer litt langs kysten.

MEN HVEM SKAL bygge, drive og jobbe på alle disse anleggene? 

Det er det store problemet midt i Norge, som lenger nord i landet. Derfor var temaet også «Trøndelag i arbeid» under Trøndelagsmøtet på Hell torsdag og fredag.

– Vi står overfor et enormt behov for å skape nye arbeidsplasser, uttalte NHO-sjef Ole Erik Almlid fra scenen fredag.

Men det holder ikke å skape dem. Noen må gjøre jobbene.

– Og vi må ha tilgang til kompetanse. 6 av 10 bedrifter sier at de ikke får tak i den kompetansen de trenger. Dette er vår tids største utfordring, sa Almlid.

Denne mangelen er over hele linjen. Men kanskje aller mest på praktiske hender. Som Jon Sandnes fra Bygenæringens landsforening sa det:

– Vi mangler flere tusen lærlinger. Her trenger vi mange gode tiltak.

HVOR SKAL DISSE ingeniørene, lærlingene og fagarbeiderne kommer fra?

I noen næringer er det i dag bare ett svar. Nordmenn vil ikke lenger pakke fisk eller slakte kylling.

 <p>JOBB NUMMER 1: Fylkesordfører Tore O. Sandvik (midten) i Trøndelag lover å utdanne flere trøndere.</p>

JOBB NUMMER 1: Fylkesordfører Tore O. Sandvik (midten) i Trøndelag lover å utdanne flere trøndere.

– På kysten er svaret arbeidsinnvandring akkurat nå. Næringslivet får ikke til dette uten importert arbeidskraft, sa fylkesordfører Tore O. Sandvik fra scenen.

De lange linjene handler om bolyst, tilrettelegging og utdanning.

– Videregående skole er den aller viktigste oppgaven fylkeskommunen gjør, understreket Sandvik.

FYLKETS NYE NHO-topp nikker til alt dette. Tidligere stortingspolitiker og Frp-statsråd Tord Lien tok over som regiondirektør i 2017.

Fra denne posten er det ikke vanskelig å si ja til arbeidsinnvandring:

– Selvsagt. På kort sikt er vi helt avhengig av det, sier han til E24.

Det lange svaret handler om alt det andre. Flere må lykkes med og ta utdanning. Aller helst i hjemfylket. 

Og aller lengst er det åpenbare svaret: 

– Vi trenger flere trøndere. Trønderne må lage flere barn, sier Lien.

Saken fortsetter under annonsen.

Men som forskerne har påpekt i rikspressen denne uken – dette er ikke noe kortsiktig tiltak.

– Det tar jo minst 20 år fra de fødes til de kan jobbe, konstaterer Lien.

MER AV DETTE: Mange unge lærlinger kom hjem fra yrkes-EM med premier. Under Trøndelagsmøtet fikk de heder og applaus.
MER AV DETTE: Mange unge lærlinger kom hjem fra yrkes-EM med premier. Under Trøndelagsmøtet fikk de heder og applaus.

HVA MED LANDBRUKET? Nei, vi kan ikke besøke Trøndelag uten å nevne dyra og skogen.

Hver femte ku sier æ. Det var en av overskriftene under Trøndelagsmøtet.

Det nye fylket er nå blitt landets største produsent av storfe, med en produksjon på over 17.000 tonn i 2017. På samlet kjøttproduksjon er bare Rogaland større.

Fylket har 13 kommuner hvor mer enn 10 prosent av de sysselsatte jobber innen landbruk, jordbruk og skogbruk.

Men langt fra alle er bønder.

Her finner vi også Norges tredje største by Trondheim. Hvor beskjedne 0,2 prosent arbeider innenfor næringen.

JA – I DET STORE og hele kan vi si det slik: Trønderen jobber

Verdiskapingen i Trøndelag er over 200 milliarder kroner i året. De siste ti åra har antall sysselsatte økt med 6,5 prosent, til 229.098 (2017). Bare Oslo og Akershus har større veksttakt.

Fortsetter veksten vil Trøndelag snart passere Rogaland i antall sysselsatte – med 20.000 færre innbyggere. Mye takket være en diversifisert næringsstruktur, som tålte oljekrisen godt.

Men veksten kommer ikke med ku og sau.

Den kommer fra havet.

BARE FRA 2015 til 2016 doblet verdiskapingen seg innen fiske, fangs og akvakultur fra 3,1 til 6,2 milliarder kroner i Trøndelag. Rett nok var det i stor grad drevet av voldsom prisøkning.

Men laksen skaper arbeidsplasser, særlig i Salmars rike: Fra 2008 til 2017 hadde Hitra og Frøya vekst i antall sysselsatte på solide 28,5 og 24,6 prosent.

Det er solid for to små kommuner med 4.500 innbyggere hver.

HAN TIL VENSTRE på hovedbildet øverst er fra en annen liten kommune. NHO-sjef Ole Erik Almlid kommer fra Malm i Verran. Men 2.500 innbyggere ble for smått. Om 354 dager går kommunen inn i Steinkjer.

Tidene forandrer seg, og det gjør også Almlid. En gang var han Senterpartiet og EU-motstander. Nå reiser han landet rundt med NHOs nye kampanje for handel, eksport og EØS.

Hjemfylket har også fått sin egen rapport fra NHO og Menons nye eksportanalyse:

Trøndelag sender mye havbruk og kraft ut i verden, men er og blir litt innadvendte. Med en eksport på 41 milliarder kroner (eksklusiv olje og gass) ligger regionen bak både Nordland, Agder og naboen Møre og Romsdal. 

Det gjør at Trøndelag på eksport per sysselsatt i næringslivet ligger på fjerde siste plass, med 290.000 kroner. Langt bak Møre og Romsdal med sine 800.000.

Fylkesvis eksport utenom olje og gass per sysselsatt i næringslivet i 2017 i 1000 kroner. (Kilde: SSB og Menon Economics 2018).
Fylkesvis eksport utenom olje og gass per sysselsatt i næringslivet i 2017 i 1000 kroner. (Kilde: SSB og Menon Economics 2018).

MEN DE 41 MILLIARDENE er jo ikke småpenger. Denne eksporten legger grunnlaget for 26.000 norske arbeidsplasser.

Verdt å nevne, når vi er i fylket hvor det gryende EØS-opprøret kanskje vil starter for alvor. 

64 prosent av denne eksporten går til Europa, med Storbritannia som det desidert største markedet. 

Slik bør det også fortsette. Det er best for alle. 

Aller mest trønderne selv.


LES OGSÅ flere kommentarer fra denne uken: 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå