Jakten på nye markeder for norsk sjømat

Kina, India og Midtøsten. En voksende middelklasse i Asia gir norsk sjømat store muligheter de neste par tiårene.

<p><b>PÅ UTLENDINGENES BORD:</b> - Tankegangen være at det er markedet som tester ut den norske sjømaten, og ikke den norske sjømaten som tester ut en nytt marked, skriver Norsk Sjømatråd. Her ser vi fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) presentere flybåren norsk skrei i en av Londons mest eksklusive fiskedisker, hos luksusvaremagasinet Harrods. <br/></p>

PÅ UTLENDINGENES BORD: - Tankegangen være at det er markedet som tester ut den norske sjømaten, og ikke den norske sjømaten som tester ut en nytt marked, skriver Norsk Sjømatråd. Her ser vi fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) presentere flybåren norsk skrei i en av Londons mest eksklusive fiskedisker, hos luksusvaremagasinet Harrods. 

Portrett, Norges Sjømatråd. Foto: Marius Fiskum / www.mariusfiskum.no
kommentar Ingelill Jacobsen

Kronikkforfatter Ingelill Jacobsen (45) er markedssjef for nye markeder i Norges Sjømatråd. Rådet markedsfører norsk sjømat internasjonalt, blant annet gjennom egne kontorer i 12 land utenfor Norge, blant annet USA, Russland, Kina og Japan. Sjømatnæringen finansierer selv rådet gjennom en avgift på all eksport av norsk sjømat. Styret utnevnes av nærings- og fiskeridepartementet, som har sjømatrådet som sine rådgivere.

«Sjømatnæringen har et stort potensial til å bli en av de virkelige store bidragsyterne til økonomien vår i tiden som kommer. Utviklingen i oljeprisen viser at vi trenger flere ben å stå på ved siden av olje- og gassindustrien.»

Ordene er fra fiskeriminister Elisabeth Aspakers tale på pressekonferansen hvor Norges sjømatråd oppsummerte den norske sjømateksporten i 2014.

Suksessen til sjømatnasjonen Norge kan forklares med en næring som er globalt rettet, innovativ og ha en stor evne til å se nye muligheter og snu seg etter dem. Resultatet er at sjømatnasjonen Norge, i motsetning til andre sammenlignbare sjømateksporterende land, ikke er ensidig eksponert mot få, store marked.

I 2030 vil 66 prosent av middelklassen i verden være i Asia.

Befolkningsutviklingen og økonomiske prognoser for enkeltland og regioner viser verdien i å oppdage, utvikle og satse i nye marked for norsk sjømat. For eksempel regner man med at middelklassen i Asia skal vokse fra dagens 600 millioner til 1,7 milliarder i 2020 og 3,2 milliarder i 2030. Da vil 66 prosent av middelklassen i verden være i denne regionen.

I jakten på nye marked for norsk sjømat har Sjømatrådet og sjømatnasjonen Norge mange nye land i kikkerten, i flere regioner. Jeg skal trekke fram tre eksempler fra Asia: Det er allerede kjent gjennom media at Norges sjømatråd det siste året har jobbet med en markedsanalyse for å finne potensialet for norsk torsk til innenlands konsum i Kina. Resultatet av analysen er lovende: Umiddelbart har den norske torsken et potensial hos 30 millioner kinesiske konsumenter, med sterk økonomi i utviklede urbane strøk. I tillegg anser vi at det vil være om lag 2.500 restauranter som per i dag er aktuelle for norsk torsk. I et perspektiv på tre til fem år, ser vi et potensial for at Norge kan selge 20.000 tonn torsk til kinesisk konsum årlig.

(Kronikken fortsetter under bildet.)

<p><b>KRONIKKFORFATTER:</b> Ingelill Jacobsen. Markedssjef for nye marked i Norges Sjømatråd.</p>

KRONIKKFORFATTER: Ingelill Jacobsen. Markedssjef for nye marked i Norges Sjømatråd.

Over en milliard innbyggere og en økonomi i vekst gjør at Norges sjømatråd ser med økt interesse også på India. I dag ikke Norge en frihandelsavtale med India, men vi ser mulighetene for at det skal komme på plass. Da ønsker vi å stå klare.

Vi ser nemlig et stort potensial i India, ikke minst fordi det er et land med en økende middelklasse og mange vegetarianere som spiser sjømat, men ikke kjøtt. Sjømatrådet har også startet arbeidet med å kartlegge potensialet for norsk sjømat i Midtøsten generelt, og Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater spesielt.

Norges sjømatråd er i kraft av vår rolle som statsaksjeselskap rådgiver overfor myndighetene i spørsmål om dagens og morgendagens markeder for norsk sjømat. Vi er glade for å se at arbeidet for god markedsadgang til potensielle vekstmarked for norsk sjømat er høyt på regjeringens agenda. Dette er etter vårt syn den ene av tre sentrale forutsetninger for at norsk sjømat skal lykkes i nye marked, og vi jobber tett med myndighetene i disse spørsmålene.

Den andre av disse forutsetningene er å bruke den nødvendige tiden på å bygge og følge en strategi, basert på kunnskap om markedssegment, konsumenten og matkulturene i det landet man retter seg mot. Kunnskap og strategisk arbeid er nøkkelen for å få innpass i og høyest mulig verdi for produktene i nye marked.

Tankegangen må være at det er markedet som tester ut den norske sjømaten, og ikke den norske sjømaten som tester ut en nytt marked

Norge har naturgitte fortrinn, forskning og forvaltning som sørger for en unik kvalitet på sjømat fra fiskeri og havbruk. Det siste suksesskriteriet vi vil trekke fram, er derfor å sørge for å levere så god kvalitet at det første møtet mellom norsk sjømat og innkjøpere, kokker og forbrukere frister til både gjentagelse og et livslangt forhold.

Her må tankegangen være at det er markedet som tester ut den norske sjømaten, og ikke den norske sjømaten som tester ut en nytt marked. Det er den første tankegangen som har gitt norsk laks sin posisjon i den eldgamle japanske sushitradisjonen, og som har gjort den til råvare i det tradisjonsrike måltidet Yu Sheng, som nytes i forbindelse med den kinesiske nyttårsfeiringen.

Andre kronikker i denne serien:

DNB: Én million ideer rett ut av vinduet? Vi må heie på dem som våger

Hydro: Ny tro på fastlands-Norge – tenk det!å satse

Erna Solberg: Fra særstilling til omstilling

Difi: En digital drøm om forvaltningen

Innovasjon Norge: La oss skape nye landslag – sammen!

UiO: – Vi må starte en kollektiv, fossil avrusning

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå