En tredje vei i det digitale kappløpet

Når frontene mellom USA og Kina hardner til, må Europa finne en tredje vei for
fremtidens næringsliv. Norge bør lede an, mener Telenor-sjef Sigve Brekke.

kommentar Sigve Brekke

Konsernsjef i Telenor, Norges nest største selskap med over 33.000 ansatte.

Brekke ble selskapets øverste leder i august 2015, etter å ha ledet selskapets Asia-divisjon før det. Han har jobbet i Telenor-systemet siden 1999. Han har også bakgrunn som politiker i Ap, blant annet som statssekretær i forsvarsdepartementet.

På tirsdag traff den britiske statsministeren Underhuset og fikk ikke flertall for sitt forslag til Brexit. I dag samler DNBs Industrikonferanse norsk næringsliv for å se hvordan verden der ute vil treffe oss i 2019.

Bakteppet er mørkere enn på lenge: Ved inngangen til 2019 preges det globale nyhetsbildet av tiltakende handelskrig, et stadig mer innadvendt USA og et mer
offensivt Kina. Samtidig risikerer vi at begge lands teknologilokomotiver drar fra Norge og Europa. Stormaktene har tallene og teknologien med seg: store hjemmemarkeder med kjøpekraft, god tilgang på kapital og kompetanse, og begrenset entusiasme for regulering.

Europa står i skvis mellom gamle og nye handelsstormakter.

Norge har en liten og åpen økonomi. Vårt næringsliv er avhengig av internasjonal handel og alliansebygging. EØS-avtalen har sikret norske bedrifter adgang til våre nærmeste handelspartnere i Europa. Globale institusjoner som WTO må fornye seg i lys av de geopolitiske spenningene.

Det er positivt og viktig for næringslivet at Norge tar en fremtredende rolle i arbeidet med å modernisere handelssystemet.

Teknologien tar over stadig nye deler av næringslivet og vår egen hverdag. Skalafordeler og vinneren tar alt-dynamikken bygger enorme globale selskaper som i mindre grad bidrar lokalt, for eksempel gjennom å betale skatt i landene de opererer. Da blir det viktigere med fornuftige reguleringer som sikrer konkurranse, og at personvern og forbrukerrettigheter ivaretas.

Frislipp bygger kanskje selskaper, men ikke tillitsbaserte samfunn. Europas konkurransefortrinn ligger nettopp i en samfunnsbevisst regulering av ny teknologi og effektene av denne.

Samtidig må Europa vokte seg for å overregulere på måter som hindrer europeiske selskaper i å konkurrere med teknologistormaktene. EUs engasjement for å omfatte også globale teknologikjemper av de reguleringene som rammer mer landfaste virksomheter, kan bidra til reell endring. Mange selskaper oppdager nå at fysiske grenser fortsatt finnes – og at det ikke er noe regulatorisk vakuum for teknologibransjen.

Resultatet kan bli en ny vår for teknologibedrifter som må respektere nasjonale grenser, slik som telebransjen.

I 2018 ble det virkelig fart på realitetsorienteringen knyttet til Silicon Valley. Tilbakeslaget mot tech-gigantene, populært kalt techlash, har vokst frem fra debatt om valgmanipulasjon, ukontrollert innsamling og bruk av persondata, og hvordan sosiale medier skaper ekkokamre og polarisering som truer det liberale demokratiet. Tillit, respekt for personvern og samfunnsansvar blir stadig viktigere når digitaliseringen brer om seg.

For digitaliseringen vil bare tilta: Vi vil få en eksplosjon av antallet sensorer, målere og andre «ting» koblet til internett. Kombinert med 5G-teknologi som vil gi økt hastighet, null forsinkelse og mulighet til å skreddersy nettverksytelse til kritiske oppgaver, ligger alt til rette for eksponentiell utvikling innen fagområder som maskinlæring og kunstig intelligens. Kunstig intelligens (AI) vil bli det viktigste teknologiområdet de nærmeste årene. Det internasjonale kappløpet innen AI er i full gang. USA og Kina leder an, og vi må hindre at Norge og Europa havner i bakevja.

Ifølge en rapport utarbeidet for IKT-Norge rett før jul, står Telenors internasjonale virksomhet alene for 57 prosent av all norsk eksport av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Her er det rom for betydelig vekst også for andre, og spesielt innen tjenester. Norske teknologiselskaper bør heies frem og ut i verden – også utenfor vårt umiddelbare nærområde. Det er de store vekstmarkedene vi må erobre. Da må vi sørge for at vi klarer å konkurrere effektivt globalt.

Tre tiltak for fremtidens konkurransekraft:

  •  En rekke land har lansert egne AI-strategier for å kunne konkurrere med stormaktene. Norge har ingen, og må gjøre det samme.
  • Vi må satse på næringer der vi har særlige fortrinn for å skape teknologiledende næringsliv – som hav og helse.
  • Norge må jobbe for at teknologiselskaper er underlagt fornuftige reguleringer som likebehandler lokale fyrtårn med globale giganter. Et sterkt globalt handelssystem er den beste garantisten for dette.

Det teknologidrevne næringslivet er en geopolitisk faktor. Frykten for å sakke akterut må ikke lede til ny teknonasjonalisme, men en fornyet vilje til å la næringslivet vårt vokse og drive innovasjon. Det nasjonale perspektivet og tilgang til globale markeder er begge kritiske om vi skal finne en tredje vei i digitaliseringskappløpet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå