Trumps tiltak er ikke ensidige

Kina har i lang tid ført en konkurransevridende politikk som har favorisert kinesiske selskaper fremfor utenlandske. Derfor er det forståelig at president Donald Trump tar grep. 


<p><b>BEDRE STEMNING:</b> President Donald Trump i USA besøkte i november i fjor Kina og president Xi Jinping.</p>

BEDRE STEMNING: President Donald Trump i USA besøkte i november i fjor Kina og president Xi Jinping.

kommentar Ole André Kjennerud

Ole André Kjennerud er Asia-økonom i DNB Markets.

Økonom Steinar Juel skriver i en kommentar i E24 9. april om «norske økonomers forståelse for Trumps proteksjonismetiltak».

Juel finner det oppsiktsvekkende at «økonomer … uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette». Som en av økonomene Juel viser til, er det naturlig å svare.

Det er først og fremst verdt å bemerke at handelstiltakene til Trump mot Kina, som er det jeg har kommentert, ikke er ensidige. Mer om det lenger ned. For det andre er det beklagelig at Juel har konkludert basert på et enkeltutsagn, som til dels er tatt ut av kontekst.

For det er på ingen måte slik at jeg mener at handelskrig er positivt. Økte tollbarrierer mellom USA og Kina vil være negativt for aktivitetsveksten i de to landene både på kort og lang sikt. Resultatet blir innskrenket marked for bedriftene, økte kostnader, redusert konkurranse og dermed mindre incentiv til innovasjon. Produktivitetsveksten hemmes, og utsiktene til lønnsvekst vil dermed også svekkes.

Effektene er universale, og rammer alle som påvirkes av de proteksjonistiske tiltakene, dog i ulik grad.

Når jeg likevel uttrykker forståelse for Trumps forslag, bør det ses i lys av at Kina helt siden landet ble med i Verdens handelsorganisasjon i 2001 har ført en svært konkurransevridende politikk. Viljen har vært liten til å tilpasse seg spilleregler i andre land. Statsbedriftene nyter godt av store subsidier. Land, kapital, energi, vann, transportkostnader har blitt holdt kunstig nede. Bedrifter har årlig fått tilskudd fra lokalmyndigheter. Til tross for at nær 40 prosent går med tap, fortsetter de å produsere og eksportere.

Tanken er at det er bedre for Kina å eksportere til andre land med tap, enn at produksjonen opphører og arbeidsledigheten øker. Sentrale sektorer, som finansbransjen og teknologisektoren, er tilnærmet lukket for utenlandsk konkurranse.

Kinesiske bedrifter kopierer og stjeler teknologi nærmest systematisk fra både internasjonale og nasjonale selskaper. For utlendingene er dette en ekstra stor byrde fordi lokale domstoler har vært partiske og vist lojalitet mot bedrifter i nærområdet. Og når patenttvister konsekvent behandles i en lokal domstol, blir utfallet som regel fordelaktig for kineserne.

Og for å understreke det: Problemet er på ingen måte ubetydelig. Amerikanske selskaper har i flere år pekt på patentrettigheter som den viktigste barrieren mot innovasjon i Kina. Og personlig kjenner jeg til flere bedrifter som holder seg borte fra det kinesiske markedet fordi de vet at teknologien deres vil bli stjålet.

Resultatet? At verdens nest største marked, og verdens desidert største forbruker av råvarer og maskinvarer, møter begrenset konkurranse fra utlandet, og får en kunstig lav import av varer og tjenester. På den andre siden får hjemlige bedrifter et mulighetsrom til å ekspandere som man i et åpent marked bare kan drømme om.

Mitt poeng er at Trumps rasling med sablene må ses i en sammenheng. Kina har i lang tid operert på en måte som er med på å underbygge de multilaterale avtalene som Juel muligens frykter går i vasken med Trumps politikk.

Det er ikke sikkert at Trumps ønsker om et mer åpent Kina vinner frem. Resultatet kan bli svært negativt, men utgangspunktet, altså Kinas vridende politikk, er heller ikke spesielt gunstig for noen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå