Den tragikomiske pensjonsforskjellen

Seriøse, forsiktige og langsiktige Norges Bank vil øke aksjeandelen i oljefondet fra 60 til 75 prosent. Det gir best langsiktig gevinst for pengene våre. Samtidig insisterer Finansdepartementet på regler som gjør at din private pensjon må forvaltes med en aksjeandel på 3–4 prosent.


<p><b>RART:</b> Norges Bank vil øke aksjeandelen i Oljefondet. Hvorfor får ikke du og jeg lov til det samme, spør E24s spaltist.</p>

RART: Norges Bank vil øke aksjeandelen i Oljefondet. Hvorfor får ikke du og jeg lov til det samme, spør E24s spaltist.

 
kommentar Tom Staavi

Tom Staavi er informasjonsdirektør i Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge. 

Staavi var i en årrekke direktør og redaktør for Dine Penger, og har vært kommentar i VG.

Mange av oss har hele eller deler av vår tjenestepensjon i ordninger der avtalen inneholder retten til en (lav) garantert årlig avkastning. Dette er enten en løpende ytelsesordning der den totale pensjonen skal utgjøre en viss andel av din sluttlønn, eller en fripolise som springer ut fra en ytelsesordning når den avsluttes eller du bytter jobb. Selskapet som forvalter disse pengene, er pålagt å tilføre den enkeltes pengebinge en garantert årlig avkastning. Akkurat nå er den gjennomsnittlige årlige garantirenten for alle slike produkter om lag 3 prosent.

Den kvikke leser legger antagelig merke til at den garanterte renten er langt over renten man kan få risikofritt i disse dager. Låner du penger til den norske stat i dag med 10 års løpetid, får du 1,5 prosent rente. Men siden inflasjonen er antatt 2,5 prosent, kan vi trygt fastslå at det ikke blir rare pensjonen om du sparer pensjonspengene dine dønn sikkert. Du må ta risiko, og da er aksjer det naturlige valget.

Problemet med aksjer er at de svinger mye fra dag til dag og år til år. Det fine for en langsiktig pensjonssparer, er at det ikke gjør så mye. Så lenge aksjeverdiene over tid svinger mer opp enn ned, hvilket historien har vist at de gjør, vil den tålmodige komme godt ut av det. Og det er nettopp slik Norges Bank (og Finansdepartementet) tenker om forvaltningen av oljefondet. Siden dette er penger som skal stå der inn i evigheten, tåler det norske folk at fondet ett enkelt år kan falle med mange titalls prosenter. Historien viser at aksjebørsene før eller siden igjen setter all time high. Det følger av at selskapene produserer overskudd, et overskudd som enten tilfaller aksjonærene som utbytte eller som verdistigning på aksjen.

Slik burde vi tenkt om vår egen pensjonssparing også. Men det er ikke mulig å spare med høy aksjeandel med dagens regelverk. Totalt sett med smått og stort og alle garanterte ordninger, står det 1.300 milliarder kroner i ordninger med garantert avkastning. Bare fripoliser utgjør 260 milliarder kroner. Forvalteren er pålagt å gi deg en årlig garantiavkastning.

Men hva om forvalteren av fripoliser setter 75 prosent i aksjer og markedene ett enkelt år faller med 30 prosent som slett ikke er usannsynlig? Da må livselskapet bruke av sin egenkapital for å dekke tapet pluss å gi kundene garantirenten. Og da kan det gå konk og ingen vil være villige til å overta garantiforpliktelsen. Den praktiske konsekvensen av en årlig garantirente, er med andre ord at aksjeandelen blir lav. Garantien er kun en garanti for lav avkastning.

Løsningen er snublende nær. I stedet for å pålegge forvalterne et årlig garantiansvar, kan det gjøres om til en sluttgaranti. Da ville selskapene og deres kunder meget vel tålt at aksjeverdiene svinger fra år til år. Tap ett år vil mer enn oppveies av store gevinster andre år. Og kundene vil fortsatt ha en garanti for hva han eller hun minst vil få på pensjonstidspunktet. Det er jo tross alt da det betyr noe, det er da pengene skal utbetales i form av pensjon.

All faglitteratur om langsiktig sparing, all empiri og alle eksperter er klokkeklare, det lønner seg å ta risiko når man driver langsiktig sparing. Det betyr i praksis at man må ha en god porsjon aksjer i porteføljen. Norges Bank vil at oljefondet skal ha 75 prosent aksjer, 5 prosent eiendom og bare 20 prosent (tradisjonelt) sikrere rentepapirer. Det er nok en litt for sprek portefølje for de aller fleste.

Men at pensjonssparingen bør utsettes for en aksjeandel på minst 30–40 prosent er det neppe noen særlig uenighet om blant stort sett alle som setter seg inn i temaet.

Med unntak av Finansdepartementet. Der mener man at det er klokt at folkets egne pensjonspenger forvaltes med en aksjeandel som gjør at pensjonspengene så vidt holder følge med inflasjonen.

Forstå det den som kan.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå