Rammer de svakeste

I løpet av 2009 skal forslag til ny uførepensjon behandles i Stortinget. For medlemmene i LO er dette det aller viktigste, rett og slett fordi de fleste av oss blir uføre før vi rekker å gå av med alderspensjon.
<b>TAPTE I RETTEN:</b> De to jobbet i Aetat (nåværende Nav).
TAPTE I RETTEN: De to jobbet i Aetat (nåværende Nav).

Ikke lenger uførepensjonist. Den 16. mai 2007 la uførepensjonsutvalget frem sin innstilling.

Forslaget er å endre uførepensjon til uførestønad. I stedet for å få beregnet en uførepensjon etter folketrygdens regler, og skatte som pensjonist, skal du få en uførestønad og skatte som lønnstager.

Samtidig er Nav pålagt å øke bruken av midlertidige vedtak. Flere av oss skal gå i årevis på midlertidige ordninger. Denne usikkerheten er ydmykende, det gir en uverdig avslutning på yrkeslivet, og det bringer deg i samme situasjon som midlertidige arbeidstagere, med vanskeligheter for å få lån. Det ligger i kortene at honnørbillettene forsvinner.

Rammer de lavest lønte.

Du skal få 66 prosent av tidligere inntekt, beregnet etter de tre beste av de fem siste år. Forslagene reduserer ikke statens samlede trygdeutgifter, men de innebærer en omfordeling fra dem med lav pensjon til dem med høy pensjon. Dette skyldes at skattebegrensningsregelen forsvinner. Selv om de hever minstestønaden til 2,1 G, eller 148000, så blir tapet stort for lavtlønte. Faktisk 1400 kroner netto i måneden.

Offentlige pensjonister og ansatte i private bedrifter som fortsatt har gode ytelsesbaserte ordninger, får 66 prosent av tidligere inntekt. Ofte mer. Blir det nye forslaget gjennomført uten kompensasjon, så betyr det rent tap. De med lav inntekt taper skattefordeler med minst 20000 netto i året, de med veldig høy inntekt taper fordi det begrenses til 66 prosent av inntekter inntil 6G – 420000 kroner.

De gode ytelsesbaserte uførepensjonsordningene i privat sektor, og de som har overlevd i statlige foretak, vil forsvinne umiddelbart fordi det ellers blir en voldsom utgiftsøkning.

I kommuner og helseforetak er en avhengig av at staten vil kompensere de økte utgiftene, noe som er lite sannsynlig. Men selv med en slik vilje er det vanskelig å kompensere for tapet av skattebegrensningsregelen.

Skaper varig ulikhet.

I dag får uføre med lav pensjon 28000 kroner i ekstra barnetillegg. 6 prosent har ett barn, 5 prosent har to barn. Forslaget er at dette skal erstattes med et barnetillegg på 7000 kroner til alle. Tapet blir på 1700 kroner i måneden for hvert barn. Her snakker vi om de barnefamiliene i landet med dårligst råd. Dette er ekskluderende, dette er å øke sosial ulikhet i helse og frata barn muligheter.

Et rent sparetiltak.

Utvalget synes selv det er urimelig at uføre skal rammes av levealdersjusteringen. Teorien er at friske kan kompensere tapet når levealderen øker med ett år ved å jobbe åtte måneder lengre. Det kan ikke de uføre.

Når utvalget likevel vil innføre levealdersjustering, så er det for å unngå at nesten halvparten av innsparingen på pensjonsreformen forsvinner. For 43 prosent av oss er jo uføre den dagen vi fyller 67. Så her er all argumentasjon forlatt, bare den rene innsparing står igjen.

I dag får du som ufør beregnet pensjon som om du hadde fortsatt i arbeid frem til 67 år, 70 år i det offentlige. Nå skal du bare få med deg årene frem til 62 år.

Pensjonsopptjening av de årene du går på midlertidig uføretrygd, rehabilitering eller attføring blir av utbetalt trygdeytelse, ikke av trygdegrunnlaget. Det betyr at tre år teller som to.

Alleårsregelen reduserer livslønnen kraftig hos uføre. Kombinasjonen av levealdersjustering og færre opptjeningsår vil redusere pensjonen med en tredjedel for dem som nå er i førtiårene.

LO må sette foten ned.

På Aker Verdal blir 67 prosent uføretrygdet. I store deler av industri og verksted, i bygningsfagene og anleggsbransjen, i renholdsbransjen, i restaurant og handel ser vi det samme. Sliterne blir utslitt. Deres helse er forbrukt i arbeidslivet. Det har alltid vært arbeiderbevegelsens fremste krav at du ikke skal straffes for sykdom. Et arbeidsliv som stjeler kreftene våre er ikke vårt ansvar.

Vi har fått en AFP-ordning som tar fra de med dårligst helse og en hard jobb og gir til de med god helse og en jobb å bli gammel i. Nok er nok. Vi kan ikke la uføre betale regningen og la de friske få kaken alene.

Les flere nyheter på E24.

På forsiden nå