Er Snapchat den nye Twitter?

Snapchats fremtidige lønnsomhet avhenger av de samme faktorene som har gjort Twitter til en børstaper. Investorene må være på vakt.


<p><b>SNAP PÅ BØRS:</b> Selskapet bak den populære bildetjenesten Snapchat, ble børsnotert torsdag. Fallhøyden er stor, mener E24s spaltist.</p>

SNAP PÅ BØRS: Selskapet bak den populære bildetjenesten Snapchat, ble børsnotert torsdag. Fallhøyden er stor, mener E24s spaltist.

 
kommentar Salvador Baille

Salvador Baille er konsulent og analytiker innen innovasjon og teknologiledelse.

Han er daglig leder i analyse- og konsulentfirma Intelis. Har over 15 års erfaring fra ulike operative og strategiske lederroller i norske og internasjonale teknologiselskaper. Var tidligere partner i konsulentfirmaet Core Group. Foreleser innen forretningsutvikling og innovasjon ved Høgskolen i Østfold.

Torsdag 2. mars ble Snap endelig børsnotert. Selskapet bak populære Snapchat opplevde en eventyrlig første dag på børsen. Aksjeprisen økte med 44 prosent, noe som førte til en selskapsverdi på mer enn 33 milliarder dollar.

Fra et strategisk og finansielt perspektiv kan denne utviklingen virke nærmest uforklarlig.

For det første har Snap aldri tjent penger og tapte over en halv milliard dollar bare i 2016. En tålmodig investor kan i prinsippet ha forståelse for en slik utvikling når en virksomhet er så ung. Problemet er at mesteparten av underskuddet er knyttet til selve forretningsmodellen som selskapet er basert på, og som er vanskelig å endre. I stede for å bygge egne datasentre som Google eller Facebook har gjort, har Snap valgt å leie datakraft fra Google Cloud for å kunne støtte selskapets voldsomme brukervekst. Konsekvensen har dermed vært brutal for regnskapet. Mer enn hele den årlige omsetningen går fortsatt direkte i lommene til master Google.

Samtidig har erkerivalen Instagram, som eies av Facebook og som har fire ganger flere brukere, lansert en egen Snapchat-lignende tjeneste under navnet Instagram Stories. Suksessen har vært stor, og har stjålet nesten all veksten fra Snapchat. Vi kan forvente en lignende dynamikk i fremtiden, der Snap bruker tid og ressurser på å utvikle stadig nye tjenester, og Instagram raskt kopierer de mest suksessfulle av dem.

Dermed er det ikke rart at Evan Spiegel, toppsjef i Snap, svart på hvitt påstår i prospektet før børsnoteringen at «det er mulig at selskapet aldri oppnår eller opprettholder lønnsomhet».

Snap er altså et selskap som taper penger i massiv skala, som møter betydelige operasjonelle og kommersielle utfordringer og som varsler på forhånd at nye aksjonærer kanskje aldri vil se pengene sine igjen. Hvordan kan et sånt selskap i det hele tatt børsnoteres og attpåtil se aksjeprisen skyte i været umiddelbart? Svaret ligger i en blanding av tre ulike faktorer.

Den ene forklaringen er mekanismen som gjerne utfoldes under børsnotering av denne typen selskap. Institusjonelle og store investorer blir invitert til å kjøpe aksjer først til en fast pris. Dermed har disse mulighet til å raskt selge dem videre til mindre informerte investorer, som desperat kjøper disse aksjene til en mye høyere pris. Det er akkurat dette som skjedde da Twitter ble børsnotert, med de konsekvensene som vi alle kjenner. At de nye aksjonærene i Snap ikke kommer til å ha stemmerettigheter (noe som institusjonelle og langsiktige investorer ikke kan akseptere uten videre) tyder også på en børsnotering designet for småsparere og spekulanter. En rask nedgang i aksjeprisen etter noen få dager eller uker vil bekrefte denne hypotesen.

Den andre mulige forklaringen er at markedet er villig til å satse på at omsetningen per kunde vil øke betydelig i fremtiden. For at det skal skje må Snap være i stand til å levere nye hurtigvoksende produkter og tjenester som blir vanskelige å kopiere for de store internettøkosystemene. Alternativt må selskapet håpe på betydelige høyere reklamepriser på mobil, øke antallet reklameelementer i tjenesten, eller utvikle helt nye forretningsmodeller. Twitter har prøvd å gjøre akkurat dette i årevis uten suksess. Likevel er det ikke umulig fordi Snapchat-brukere viser stor engasjement i tjenesten. Informerte investorer bør følge nøye med selskapets ARPU – Average Revenue Per User – i fremtiden.

Den tredje forklaringen er de ultralave rentene som verden har opplevd siden finanskrisen og som har økt appetitten for risikofylte investeringer betraktelig.

Børsnoteringen av Snap kan uansett vise seg kritisk for internettøkonomien. En rekke profittløse enhjørninger, fra Uber til Spotify, har nølt lenge med å ta steget mot børsnotering. Dersom aksjeprisen til Snap kollapser etter kort tid vil verdien av disse og andre teknologiselskaper fort bli negativt påvirket av dette. Nye finansieringsrunder kan bli meget vanskelige for dem og noen av dem kan rett og slett forsvinne.

Snap kan likevel holde aksjeprisen oppe ved å vise en betydelig resultatforbedring eller ved å forføre markedet med stadig nye produkter som lover å levere veksten som investorene vil tro på. Effekten vil i så fall være en fersk bølge av nye børsnoteringer i teknologibransjen, kanskje med Spotify i spissen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå