Behold kraftaksjene

De siste årene har verdien på Hafslund-aksjene falt kraftig. Det har satt i gang nok en debatt om hvorvidt Oslo kommune bør selge sin aksjepost i selskapet. Den debatten bør avlyses så fort som mulig.

KOMMUNAL GULLGRUVE: Oslo kommunes eierskap i Hafslund og E-co er en evigvarende pengemaskin som det ville vært en svært dårlig idé å selge, mener E24-spaltist og stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap). Bildet viser snøsmeltingen ved Vamma kraftverk utenfor Askim i Østfold, et kraftverk som eies av Hafslund.
KOMMUNAL GULLGRUVE: Oslo kommunes eierskap i Hafslund og E-co er en evigvarende pengemaskin som det ville vært en svært dårlig idé å selge, mener E24-spaltist og stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap). Bildet viser snøsmeltingen ved Vamma kraftverk utenfor Askim i Østfold, et kraftverk som eies av Hafslund.
kommentar Marianne Marthinsen

Født: 1980

Marthinsen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og tidligere internasjonal rådgiver i AUF. Hun tar profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Tilknyttet Radikalt økonominettverk og tankesmia ResPublica.

Avhengig av: iPod og kaffe.

Drømmebil: Har aldri drømt om noe som involverer en bil.

Angrer på: Angre skal jeg gjøre på aldershjem.

Favorittartist: Ani DiFranco.

Beste bok: Elsker alt John Irving har gjort, men Until I find You er kanskje den beste.

Det er ikke så mange år siden sist det ble gjort forsøkt på å selge. I 2003 var det finske Fortum som var interessert i å kjøpe Hafslund-aksjene som Høyre/FrP-byrådet ville kvitte seg med.

Salget ble avlyst fordi kommunen ikke fikk en god nok pris. 10 millioner kroner ble svidd av i salgsprosessen. I 2004 ble det gjort nye fremstøt, men KrF endte etter mye vingling opp med å stemme sammen med venstresiden slik at salget ikke ble vedtatt.

Siden har aksjene vist seg som den rene pengemaskinen for Oslo kommune. Kommunen eier 53,7 prosent av aksjene i Hafslund. Det ga oss et utbytte på 786 millioner i 2010. Våren 2011 fikk Oslo kommune et ekstraordinært utbytte fra Hafslund på 524 millioner.

Oslo kommune eier også 100 prosent av E-co, Norges nest største kraftselskap med 60 kraftverk rundt i landet. De siste tre årene har Oslo kommune hatt et utbytte på 4,5 milliarder kroner fra E-co. Bare våren 2011 har Oslo tjent 2,8 mrd på dette eierskapet, nok til å finansiere over 4500 sykehjemsplasser.

Likevel foreslo byråd Sjøtveit (Frp) salg av både Hafslund og E-co rett før sommeren.

Han får støtte av Gunnar Stavrum i Nettavisen. I 2007 mente han at Oslo kommunes eierskap i Hafslund var verre enn Terra-skandalen:

«I Hattfjelldal skjønner alle nå at man ikke bør ta opp lån for å spare i produkter man ikke forstår noe av. I Oslo har man ennå ikke forstått hvilken risiko som ligger i å satse 16 milliarder kroner på en aksje,» skrev Stavrum.

I mellomtiden har Oslo håvet inn milliarder på kraft, mens Terra-kommunene har tapt enorme summer. Likhetstegnet mellom investering i evigvarende kraftproduksjon og uforståelige finansielle produkter fremstår som mildt sagt absurd. Den manglende evnen til å skille mellom verdipapirer som har en tilknytning til reelle verdier og de som ikke har det, er slikt som skaper finanskriser

Som politiker må jeg innrømme begrenset tiltro til politikerstandens evne til å manøvrere i finansmarkedene

 

Men Hafslunds børsfall får Stavrum til å svinge pisken på nytt og omtale venstresiden i Oslo som rødgrønne aksjespekulanter. Den hasardiøse spekulasjonen skal altså bestå i et ønske om å beholde eierskapet til Hafslunds nedbetalte kraftstasjoner som produserer omkring 3 milliarder kilowattimer i året.

En nedbetalt kraftstasjon er det nærmeste en pengemaskin man kan komme.

I et slikt perspektiv blir papirverdien av selskapet lite interessant, og det er her Stavrums analyse feiler.

Det er ikke verdipapirer, men tilgangen til en kontinuerlig kontantstrøm de snart nyvalgte bystyrerepresentantene må ta stilling til de om vil beholde.

Skulle de prøve seg på et salg, vil prisen aldri blir høy nok. Det er umulig å prise en evigvarende kontantstrøm riktig i et marked hvor selv de mest langsiktige investorer sjelden har et lengre perspektiv enn 30-40 år. Den såkalte nåverdien av kraften som produseres langt frem i tid blir i praksis priset til null og gitt bort gratis.

Ingen har foreløpig maktet å forklare meg hvorfor Oslo kommune skulle ta det valget på vegne av fremtidige innbyggere.

Tilhengerne av salg har likevel rett i èn ting: Alternativet til å beholde kraftaksjene er ikke å brenne pengene på bålet. Et salg gir inntekter (riktignok for lave) som åpner for nye investeringer.

Spørsmålet er hva en kommune kan investere i som gir større stabilitet og langsiktighet enn vannkraft. Mye kan gå galt når trygge kraftaksjer byttes ut med en portefølje med finansielle investeringer.

Som politiker må jeg innrømme begrenset tiltro til politikerstandens evne til å manøvrere i finansmarkedene. En annen og svært realistisk mulighet er at pengene rett og slett forsvinner i forbruk. Det er morsomt på kort sikt, men ikke særlig lurt i lengden.

Kanskje er det historien om Trondheim som har fått Oslo Høyre til å snu. I dag sier partiet at de ikke vil selge Hafslund likevel fordi de årlige inntektene er større enn de vi kan oppnå med salg. Høyresiden i Trondheim solgte energiverket i 2002 og satte pengene inn i et fond. Avkastningen fra dette fondet har i gjennomsnitt vært på 100 millioner kroner i året, mens avkastningen fra kraftverket har vært fem ganger så høyt.

Det er disse tallene som har fått leder av Trondheim Arbeiderparti, Rune Olsø, til å be høyresiden om å komme med en unnskyldning til befolkningen i Trondheim.

Den unnskyldningen ser vi neppe noe til, men det er å håpe at Oslo slipper å holde seg med en næringsbyråd som vil selge unna «det grønne gullet» etter valget på mandag.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå