Sporskifte i Oljefond-debatten

Finansministeren bør sende en blomsterkvast til sentralbanksjefen for å ha snudd debatten om bruken av Oljefondet.

NY RETNING: Det blir lettere å være finansminister om stemningen i folket skifter i retning av mer forsiktighet i den løpende pengebruken, skriver BI-professor Arne Jon Isachsen.
NY RETNING: Det blir lettere å være finansminister om stemningen i folket skifter i retning av mer forsiktighet i den løpende pengebruken, skriver BI-professor Arne Jon Isachsen.
 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

I stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011 legger man til grunn at det vil bli på nær 7.000 milliarder kroner. Det vil tilsvare vel to ganger den årlige verdiskapningen i Norge, også kalt bruttonasjonalprodukt (BNP). Med en handlingsregel som tilsier at vi kan bruke 4 prosent av noe som er det dobbelte av BNP, kan vi nordmenn påregne gratis lunsj tilsvarende 8 prosent av BNP av dagens BNP hvert år i all tid fremover.

Med temmelig jevne mellomrom kommer en professor – norsk eller utenlandsk, eller en forretningsmann – norsk eller utenlandsk, opp med en glimrende idé om hva oljemilliardene burde brukes til. Klart at det som gjøres ikke er optimalt. Knapt noe i denne verden er det. Men den håndteringen av oljerikdommen som gjøres av våre to statlige pensjonsfond, er profesjonell og skikkelig. Og ikke mindre viktig, åpen og etterrettelig. Om du tviler på det, les de vel 130 sidene som stortingsmeldingen består av.

Myndighetene har etiske retningslinjer for virksomheten. Statens pensjonsfond skal ikke eie aksjer i selskaper som:

  • Medvirker til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter (Wal-Mart)
  • Står for alvorlige miljøskader (Norilsk Nickel)
  • Produserer klasevåpen (Textron)
  • Produserer tobakk (Philip Morris)

For perioden 2005-2011 ville avkastningen vært vel 10 milliarder kroner høyere uten slik utelukkelse. «Mindreavkastningen som følge av utelukkelsen», konstaterer man på side 104 i meldingen, «er på linje med de samlede forvaltningskostnadene siden 2005». Nøkternt og saklig. Ikke noe forsøk på å feie tingene under teppet.

Denne mindreavkastningen må i stor grad tilskrives tilfeldigheter. At en portefølje uten aksjer i tobakkselskap – omtrent alle de «tapte» milliardene kan henføres hit – over tid gjør det systematisk dårligere enn en aksjeportefølje med slike selskaper, virker ikke veldig sannsynlig.

De etiske vurderingene som ligger bak noen av de selskapene som er trukket ut, er ikke alltid like enkle. Wal-Mart er trukket ut på grunn av brudd på menneskerettigheter. Med sine innovative måter å organisere produksjonen på, gjennom internasjonale «supply chains», har Wal-Mart trukket perifere land inn i internasjonalt varebytte. Det gir bedre grunnlag for egen økonomisk fremgang. Videre har Wal-Mart bedret levestandarden for millioner av kunder, ganske enkelt ved å tilby nødvendighetsvarer til lavere pris. På linje med hva Ikea gjør for møbler og innredninger.

Kravet om måtehold i bruken av oljepenger toppet seg for noen måneder siden i sentralbanksjefens årstale i februar. Med en realavkastning på bare 2,7 prosent i snitt over Oljefondets levetid til nå, gikk Øystein Olsen inn for at handlings reglen skulle endres fra 4 prosent til 3 prosent. Finansdepartementet er ikke enig. Ved å ta perioden 1900-2011 og dele den inn i rullerende 15-årsperioder, vil man se at den årlige realavkastningen for et fond med tilsvarende portefølje som vårt eget Oljefond, varierer fra minus 2-3 prosent til pluss 10-12 prosent. Som snitt over hele perioden var realavkastningen 4,8 prosent, konstateres det i meldingen.

Mon tro om ikke finansminister Sigbjørn Johnsen i stedet skulle sendt en liten blomsterkvast til sentralbanksjef Øystein Olsen? Hvorfor det? Fordi Olsens utspill har bidratt til en dreining av debatten i Norge. Fra hvor mye mer enn 4 prosent vi kan bruke av Oljefondet, til hvor mye mindre enn 4 prosent vi bør bruke.

Det blir lettere å være finansminister om stemningen i folket skifter i retning av mer forsiktighet i den løpende pengebruken.

 

 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå