Det blir flere renteøkninger

Inflasjonen stiger, og Norges Bank vil sette opp renten flere ganger til i år.
kommentar Erik Bruce

Erik Bruce er sjefanalytiker i Nordea Markets.

Han har tidligere jobbet i Finansdepartementet og ECON. Han er utdannet samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo.

Onsdag avgjør Norges Bank om det er riktig å sette opp styringsrenten enda en gang. Kanskje vel så viktig, Norges Bank publiserer samtidig sin prognose for renteutviklingen framover. Mest sannsynlig blir det en renteøkning på onsdagens møte slik at sentralbankens styringsrente når 5,75 prosent. Renteprognosen vil antyde at rentetoppen blir 6,25 prosent, regner jeg med. Det er mulig Norges Bank er mer forsiktig enn jeg tror og holder renten i ro nå for å se an utviklingen og antyder en noe lavere rentetopp. Sjansen for at de sier at rentene allerede har nådd toppen, er imidlertid liten.

I mars, sist gang Norges Bank lagde renteprognose, antydet de at rentetoppen ville bli 5,63 prosent (PDF-format). Det kan best forstås som at banken mente det var 50 prosent sannsynlighet for at toppen ble 5,50 prosent og 50 prosent sjanse for en topp på 5,75 prosent. Det er sterke argumenter for at de nå vil oppjustere renteprognosen. Forventningene til renteutviklingen hos våre handelspartnere har endret seg dramatisk siden mars. Da baserte Norges Banks sine prognoser på at det var ventet kraftige rentekutt hos våre handelspartnere. Nå vil de basere prognosene sine på forventninger om renteøkninger i utlandet.

Hvis rentene går opp i resten av verden, mens den holdes uendret i Norge vil norske kroner kunne svekkes mye. Det liker sentralbanken nå svært dårlig. Svakere krone vil gi dyrere importvarer i en situasjon der prisene allerede øker mer enn det sentralbanken liker. I dag trenger vi kronestyrking for å holde inflasjonen i sjakk. Isolert sett trekker endrede renteforventninger ute den norske rentetoppen opp til 6 prosent.

Grunnen til at renteforventningene internasjonalt har skutt i været er at oljeprisen har økt videre, og inflasjonen øker nesten overalt i verden. Folks forventninger til framtidig inflasjon skyter i været. Det bekymrer sentralbankene i mange land, som har varslet at renten enten er på vei opp eller i beste fall at rentekutt ikke lenger er på tale. Også i Norge øker forventningene til framtidig inflasjon, og samlet inflasjon holder seg høy. Den såkalte underliggende inflasjonen (inflasjon utenom energi og justert for virkningen av endrede avgifter) er kanskje ikke vesentlig forskjellig fra hva Norges Bank har ventet. Men det er god grunner til å tro at den vil øke framover. Det vil trekke renteprognosen ytterligere opp.

Noen vil hevde at å øke renten ytterligere nå er meningsløst siden det er helt klart at veksten i norsk økonomi er svekket av de renteøkningene vi har bak oss. Boligprisene har stagnert, boligbyggingen faller som en stein, veksten i forbruket er halvert, veksten i produksjonen er svak og nå ser vi de første tegnene til at arbeidsledigheten øker.

Slik tenker neppe Norges Bank. At veksten er svekket og at arbeidsledigheten øker er i seg selv ikke noe argument for å stoppe opp med renteøkningene. Det er fortsatt stor mangel på arbeidskraft, og det er i følge Norges Bank grunnen til at lønnsveksten er alt for høy. Trykket må ned, slik at mangelen på arbeidskraft dempes. Det betyr blant annet at arbeidsledigheten skal opp. I 2011 vil det i følge prognosene til Norges Bank være 40-50.000 flere arbeidsledige her i landet.

Spørsmålet er om veksten i norsk økonomi bremser så mye som banken har ventet. I hovedsak tror jeg den svekkelsen vi har sett, har vært om lag som ventet. Sentralbanken er imidlertid muligens blitt enda noe mer pessimistisk på utsiktene for verdensøkonomien, noe som kan dempe oppgangen i renteprognosen.

At bankene som følge av uroen i finansmarkedene har satt opp sine utlånsrenter mer enn oppgangen i styringsrenten til Norges Bank kan også brukes som argument mot ytterligere renteøkninger fra Norges Bank. Om det hindrer oppjustering av rentetoppen er imidlertid avhengig av om Norges Bank nå mener at bankene vil sette opp utlånsrentene mer i forhold til deres styringsrente enn de mente i mars. Her er jeg langt fra sikker på hvordan banken vurderer situasjonen, men min beste gjetning er at det ikke er tilfellet.

Ulike forhold trekker i ulike retninger og akkurat hvordan Norges Bank vil vektlegge de ulike forholdene når de nå har laget sin nye renteprognose er ikke lett å si. Men at faktorene i sum trekker i retning av en høyere rentetopp enn de gjorde i mars er svært sannsynlig. I så fall må vi belage oss på minst en renteøkning til og sannsynligvis to eller tre.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå