Felles mynt krever felles vaner

Innføring av felles mynt innebærer noe langt mer enn å bytte ut gamle pengesedler med nye, akseptere en felles sentralbank, samt bortfall av egen rente- og valutapolitikk

HAR EN VEI Å GÅ: Angela Merkel og EU-sjef Jose Manuel Barroso må etablere tyske vaner i hele Europa.
HAR EN VEI Å GÅ: Angela Merkel og EU-sjef Jose Manuel Barroso må etablere tyske vaner i hele Europa.
 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Dypest sett er europrosjektet et kulturprosjekt, om man i begrepet kultur legger vaner. Felles mynt krever felles vaner. Felles vaner når det gjelder lav inflasjon og orden i statsfinansene.

Siden Tyskland hadde mest å tape ved overgang til felles mynt, nemlig den prestisjetunge og stabile tyske marken, som egentlig andre EU-land misunte dem, var det ikke annet enn rett og rimelig at tyske vaner nå skulle gjelde for alle; euroen ble bygget over lesten til den tyske marken.

Hva kreves for at Hellas og Italia skal trives med tyske mark som sin valuta? Hadde utfordringen vært stilt slik, hadde svaret vært lettere å se; nemlig tyske vaner. Hva gjelder lønns- og prisstigning og hva gjelder orden i statlige finanser.

Hellas har ingen drakme og skrive ned, Italia ingen lire. Men da må man unngå å komme i en situasjon der det er behov for nedskrivning av ens valuta. Det betyr at lønns- og prisstigningen i Hellas og Italia må være på linje med den i Tyskland. Og at statens utgifter ikke må være så store at konkurranseutsatte virksomheter får for dårlige rammebetingelser.

Den disiplinen markedet tidligere hadde tuktet Hellas og Italia med, gjennom høyere rente når statsfinansene løp løpsk, var også borte. Den statlige låneiveren som var ment å holdes i sjakk gjennom den såkalte Stabilitets- og vekstpakten, fungerte ikke etter hensikten. En midlertidig overskridelse fra tysk side, som det ble sett gjennom fingrene med, uthulet paktens legitimitet og dermed dens effekt.

Mange ivrer for å skape en fiskal union, i tillegg til den monetære. En fiskal union innebærer at offentlige inntekter og utgifter i det enkelte land ansees som et EU-anliggende. At noen land har overskudd i sine statsbudsjetter og andre underskudd, blir mindre å bekymre seg over så lenge helheten er i rimelig balanse.

Overføringer landene imellom inngår som et sentralt element i en fiskal union. Imidlertid har man for vane å se seg selv som greker eller tysker først. Dernest som europeer. Så lenge det forholder seg slik, blir en fiskal union et demokratisk problem; den nødvendige støtten på grunnplanet mangler.

Politikerne i Hellas, godt presset av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), driver bare med krisepakker der hensikten er å tyne oss mest mulig, tenker den jevne greker; høyere skatter og reduserte offentlige ytelser for å bringe bedre balanse i de statlige finansene, er hva alt går om. Tilliten til politikerne svekkes. Vil de egentlig sitt eget folks beste?

I denne situasjonen er det trolig at omfanget av den skjulte økonomien vokser. Ikke bare i Hellas, men også i andre EU-land der skattetrykket og politikerforakten stiger. En voksende svart økonomi gjør at folk har noe å gjøre. Men har også som konsekvens at en økning i skatte- og avgiftssatser bringer mindre penger inn i statskassen enn planlagt. Det hele får preg av Catch-22.

Nå – i ettertidens lys – skulle man tro at det var lett å se hva som skulle vært gjort annerledes da euroen i sin tid kom. Felles mynt som kulturprosjekt innebærer at man ikke bare fokuserer på tradisjonelle økonomiske forhold, men lodder dypere. Hvilke vaner og tradisjoner i samfunnet kommer under press med felles mynt?

Arbeidsmarkedets virkemåte og måten statens finanser ordnes på, er to helt sentrale områder. Et målbevisst arbeid der andre euroland over tid lykkes med å etablere tyske vaner på disse områdene, er viktig om euroen skal overleve på sikt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå