Finansregulering - må det være vanskelig?

God regulering kan minne om å forsøke å presse sammen en oppblåst ballong: Trykker man inn ett sted, vokser den ut et annet sted.

<p><b>SKILT VED FØDSELEN:</b> Ballonger og markeder oppfører seg på samme måte mener artikkelforfatteren.</p>

SKILT VED FØDSELEN: Ballonger og markeder oppfører seg på samme måte mener artikkelforfatteren.

 
kommentar Kjell-Magne Rystad

Kjell-Magne Rystad er partner og ansvarlig for strategi og makroanalyse i verdipapirforetaket Sissener AS.

Han er utdannet siviløkonom med høyere avdeling fra NHH. Rystad har tidligere erfaring fra bl.a. Olje- og energidepartementet, Folketrygdfondet og Nordea samt egen investeringsvirksomhet.

Født: 05.09.1969, i Molde

Avhengig av: Lese bøker, trening

Drømmebil: En som går fort

Angrer på: For lite til å nevnes

Favorittartist: Ingen spesielle

Beste bok: Johan Nordberg: Da mennesket skapte verden

Finanssektoren spiller en nøkkelrolle i økonomien som formidler av kapital mellom sparere, låntakere og investorer. Finanssystemet er helt avhengig av tillit for å fungere. Da systemet holdt på å bryte sammen etter konkursen i Lehman Brothers høsten 2008, var det nettopp svikt i tillit som gav dramatiske virkninger for hele finansmarkedet og deretter økonomien generelt. For at aktørene skal ha tillit til finanssystemet slik at det fungerer på en god måte, er god regulering helt nødvendig.

Så langt er de fleste enige, men hva god finansregulering i praksis vil innebære, er ikke like klart. Regulatorene på finansområdet, har som mange andre, en tendens til å komme med tiltak som svar på siste krise. Da kan blikket på den krisen bli for dominerende samtidig som andre hensyn ikke tillegges tilstrekkelig vekt. Dessuten kan opinionen og politiske hensyn dra reguleringen i en populistisk retning som ikke nødvendigvis er godt gjennomtenkt. Det er for eksempel populært å innføre regler for å begrense banksjefers avlønning.

I Norge vil ny finansregulering i hovedsak innebære innføring av nye EU-direktiver men med noen særnorske tilpasninger. Blant ny EU-regulering på vei kan nevnes Basel III,Solvency II, MiFID II, MAD, EMIR, UCITS V og AIFMD. Også i USA innføres ny omfattende regulering. Mest kjent er Dodd-Frank Act. På skatteområdet vil FATCA, populært kalt Find All The Cheating Americans, innføres for å få kontroll med amerikanske formuer i utlandet.

All denne reguleringen krever betydelige ressurser både til etterlevelse og håndhevelse. Den skaper et stort marked for kompetanse internt i finansforetakene, for advokater, konsulenter og revisorer, samt nye arbeidsplasser i byråkratiet. Kostnadene for dette vil til sist havne hos kundene. Høyere kostnader kan også medføre færre aktører og dermed mindre konkurranse og høyere priser.

Et annet spørsmål er om reguleringen i praksis vil beskytte kundene. Finansforetak vil tilpasse seg reguleringen ved bl.a. å ta inn mer omfattende ansvarsfraskrivelser, på finansspråket kalt disclaimer, i kundemateriell og avtaler. En disclaimer kan populært defineres som med flest mulige ord erklære at man ikke er ansvarlig for noe som helst.

Den mest vidtrekkende nye reguleringen er Basel III, som regulerer kapitalkravet for banker. Riktig krav til bankers soliditet er ingen enkel sak. Soliditet er viktig for tilliten til bankene og dermed bankenes mulighet til å fungere som effektive mellommenn i kapitalmarkedet. For høye kapitalkrav vil medføre at bankene må øke inntjeningen for å forrente egenkapitalen. Det reduserer bankenes muligheter til å yte lån og motta innskudd på gode vilkår for kundene. Det kan medføre at ellers lønnsomme investeringer ikke blir foretatt slik at økonomi og velferd i samfunnet svekkes. Det kan også føre til at de mest solide bedriftene går utenom bankene og heller låner i obligasjonsmarkedet. Da oppstår såkalt antiseleksjon, som innebærer at bankene blir stående igjen med de dårligste kundene. Deretter må bankene øke marginene ytterligere for å dekke forventet økning i kredittap.

Finansregulering er krevende. Den er reaktiv i forhold til siste krise, samtidig som den medfører kostnader og kan ha utilsiktede virkninger. God regulering er nødvendig, men det kan minne litt om å forsøke å presse sammen en oppblåst ballong. Trykker man inn ett sted, vokser den ut et annet sted. Også for finansregulering er det enkle ofte det beste.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå