Forskning som selskapslek?

Det gjelder å være med i kretsen av dem som vet noe, ikke for kunnskapens egen skyld, men for å nyte at andre ikke vet det. Slik var det på Alexander Kiellands tid. Og slik er det fortsatt.

<p>BEFRIENDE: Nasjonalbudsjettet for 2014 har i så måte en befriende setning: «Det er alltid vanskelig å fastslå årsaker til endringene i kronekursen».</p>

BEFRIENDE: Nasjonalbudsjettet for 2014 har i så måte en befriende setning: «Det er alltid vanskelig å fastslå årsaker til endringene i kronekursen».

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Jeg er glad mitt fag er samfunnsøkonomi, med særlig fokus på internasjonal økonomi. Det er et flott fag, elegant bygget opp, logisk i sin struktur og ofte med klare prediksjoner for hvordan verden bør te seg (normativt), og for hvordan verden i virkeligheten må forventes å te seg (positivt).

Prediksjoner i forkant av begivenheter gjør noen av oss til et fett levebrød. Mange der ute trenger noe å henge hatten på – eller noen å legge skylda på – og dermed blir det et marked for gjetning om fremtiden

Nasjonalbudsjettet for 2014 har i så måte en befriende setning: «Det er alltid vanskelig å fastslå årsaker til endringene i kronekursen».

Når det selv i etterkant er vanskelig å forklare hvorfor det gikk som det gikk, hvor mye vanskeligere er det ikke da å gjette i forkant på hvordan det vil gå? Men like fullt skriver Norges Bank stadig vekk at lavere rente gir svekket krone, og høyer rente en sterkere krone.

La én euro koste åtte kroner og la renten i Norge og euroland være den samme. Om da Norges Bank hever renten med et halvt prosentpoeng. Hva betyr dette for en investor som vurderer NOK versus EUR for en tremåneders plassering? Ett øre (eller en fjerdepart av fire øre).

Mens jeg skriver dette, sjekker jeg hjemmesiden til Norges Bank. På første side finner vi her valutakurser. Kursen i dag (15. oktober) var 8,1180 norske kroner for én euro. Kursen i går var 8,1325 kroner for én euro. Det gir en styrking av kronen på 1,45 øre mot euro fra 14. til 15. oktober. Hele tapet eller gevinsten ved renteendring er mer enn borte på bare én dag.

Når volatiliteten i valutamarkedet overskygger til de grader virkningene av renteendringer, særlig ved kortsiktige plasseringer, hvordan kan da Norges Bank og andre med en «flair» av selvsikkerhet og selvfølgelighet konstatere at lavere rente gir svakere krone og motsatt?

Hvordan en endring i renten virker inn på forventet valutakurs er avgjørende for hvordan kursen i dag endres når renten endres. Om en renteøkning tolkes som signal om tiltakende inflasjon, er det grunnlag til å forvente en svekket krone – kjøpekraftsparitet tilsier det. Om høyere rente sees som reaksjon på en boble i boligmarkedet, hvilken effekt vil man i så fall forvente på valutakursen? Ikke vet jeg.

Det er i grunnen det beste svaret generelt på virkninger av endret rente på valutakursen. Se på India. Nylig satte den nytiltrådte sentralbanksjefen der renten kraftig opp. Og rupien fortsatte å falle de neste par dagene.

I økonomifaget har man lenge vært opptatt av «microfoundations» for makroøkonomien, det vil si at hvordan økonomien oppfører seg i det store, bør kunne avledes av hvordan den enkelte aktør ter seg i det små. Men om det er slik at vi ter oss kvalitativt annerledes i det store, når vi er i flokk – enn vi gjør i det små – når vi er alene, er det da meningsfullt eller hensiktsmessig alltid å skulle prøve å finne et mikrofundament for atferd i makro?

På Island var det mange som lånte i japanske yen og til lave renter for finansiering av egen bolig. Grunnen mange oppgav var ikke nøye studier av fremtidige valutakurser. Grunnen var at naboen hadde gjort det og på den måten sparte godt med kroner. Å fremstå som dummere enn naboen er lite stas. Så da låner jeg også.

Robinson Crusoe som ikke hadde noen naboer, ville tedd seg annerledes.

Mer generelt, folk som forvalter andres formuer og som blir belønnet avhengig av hvor godt de gjør det i forhold til en indeks, vil du ofte la «stemningen i markedet» være avgjørende for investeringsbeslutningene. Dermed sikrer man seg mot å havne for langt unna indeksen. Det er tryggere å følge flokken enn å ta sjansen på beslutninger basert på selvstendige analyser.

Vi som kaller oss forskere ender ofte opp med å lage våre egne verdener der den virkelige verden er et annet sted. Det kan neste utvikle seg til en selskapslek.

På seminarer der nye forskningsbaserte resultater legges frem, hender det tidvis at en deltaker rekker opp hånden og spør om hvorfor den eller den forutsetningen er lagt til grunn for resonnementene i modellen i og den etterfølgende empiriske analysen. Og ofte går svaret slik: «Det er vanlig å anvende denne antakelsen i litteraturen». Og folk nikker fornøyd – man slår seg til ro med det. Men er det egentlig noe godt svar?

I romanenGiftsom kom ut i 1883 – den med lille Marius og flere byer i Belgia –, tar Alexander Kielland et kraftig oppgjør med datidens latinskole:

«…at det var et stort Pikanteri ved Lærdommen dette, at den var indskrænket inden en snever Kreds; – at Nydelsen, Lykken ved at have lært ikke bestod i at vide, men i at vide noget, som de andre ikke vidste».

Nyere forskning, som det heter, har tidvis preg av det samme. Det gjelder å være med i kretsen av dem som vet noe, ikke for kunnskapens egen skyld, men for å nyte at andre ikke vet det.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå