Gahr Støre lefler med diktaturene

Dagfinn Høybråten vil boikotte Durban II. Norge burde også trekke sitt kandidatur til FNs «Menneskerettighetsråd».
kommentar Jan Arild Snoen

Født: 4. januar 1964 på Lena (eller strengt tatt Gjøvik, hvor sykehuset er)

Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.

Avhengig av: Bredbåndsoppkobling

Drømmebil: Har ikke førerkort, men liker å sitte på i romslige amerikanere, som en Buick Le Sabre.

Angrer på: Det får dere ikke vite!

Favorittartist: U2

Beste bok: GULag-arkipelet av Aleksander Solsjenitsyn formet en 16-åring for livet.

Norge vil gjerne bli medlem av FNs menneskerettighetsråd, muligens det mest dysfunksjonelle og selvmotsigende av alle FNs organer. Kanskje mener utenriksminister Gahr Støre at Norge, som verdensmestre i dialog, kan gjøre underverker her.

Eller kanskje det er mer fruktbart å se dette som en popularitetskonkurranse. Å vinne en avstemning om en posisjon i FN gjør godt for det norske selvbildet. Tenk om Sudan, Zimbabwe, Iran, Kina og Russland vil stemme på lille Norge! Da får det ikke hjelpe at disse stemmene lukter.

Menneskerettighetsrådet er monomant opptatt av å kritisere Israel. Like viktig er det å hindre at ingen andre land som faktisk bryter menneskerettighetene på det groveste kritiseres. I den senere tid har dette hovedfokuset fått konkurranse av forsøket på å drive gjennom et globalt forbud mot å kritisere islam, og påvirke alle land til å innføre lover mot dette.

Måten dette rådet velges på sier mye om hvordan det fungerer. Hver verdensdel har en kvote, men det er ikke slik at hver verdensdel velger seg imellom. Nei, alle velges av FNs generalforsamling i plenum. Veldig demokratisk - på overflaten. I Europa stilles det opp flere kandidater enn plasser, slik at det foregår reelle avstemninger. De andre regionene gjør opp dette på kammerset først, slik at Generalforsamlingen bare driver sandpåstrøing. Slik var det både i 2007 og 2008.

Dermed har verdens frie og demokratiske land ingen innflytelse på hvilke land som representerer regioner med stort innslag av hel- og halvdiktaturer, særlig Afrika. Derimot må Norge drive lobbyvirksomhet for å få stemmer fra Libya, Iran og Sudan.

Dette skaper en spesiell dynamikk, der diktaturstater kan bryte menneskerettighetene men likevel blir valgt, så lenge de inngår avtaler med sine regionale drittsekk-kolleger. Europeiske nasjoner bør derimot gå stillest mulig i dørene og uttrykke mest mulig forståelse for u-landenes krav dersom de har tenkt å bli valgt – og gjenvalgt.

Det er nettopp dette Norge gjør. Morten Fyhn kritiserte i Aftenposten på onsdag statssekretær Raymond Johansen for å være "så redd for å fornærme verstinger at det grenser til det pinlige". Johansen var i Geneve og leverte en temmelig tannløs tale til Menneskerettighetsrådet, åpenbart som en del av Norges valgkamp.

Dette føyer seg inn i et mønster. Vi bør ikke glemme at Hijab-Knut la frem et forslag om kriminalisering av "hatefulle" former for religionskritikk som langt på vei imøtekommer kravet fra den muslimsk-dominerte u-landsblokken.

Under karikaturstriden gjorde Gahr Støre sitt beste for å unnskylde at noen i Norge var så ubetenksomme å bruke sin ytringsfrihet på måter som kunne fornærme de landene som han nå vil ha stemmene til. Ekstremister på begge side må ta skylden for volden dette utløste, sa Støre til CNN.

Da danske imamer dro på turné i arabiske land med falske bilder for å piske opp stemningen sa Støre på Dagsrevyen at "det må man ta ansvar for på begge sider". Rasismekonferansen Durban II i april, der Libya leder planleggingskomiteen, har som hovedfokus å følge opp de samme temaene som Menneskerettighetsrådet er opptatt av. Intet positivt kan komme ut av norsk deltakelse der - rent bortsett fra en taburett i Menneskerettighetsrådet, altså.

Dagfinn Høybråten mener Norge bør følge USA, Canada, Italia og trolig flere vestlige land og trekke seg fra hele konferansen. Torbjørn Røe Isaksen har forlengst gått langt i samme retning, og også Thorbjørn Jagland har koblet Durban II til den norske blasfemidebatten.

Inntil et solid flertall av FNs medlemsland respekterer grunnleggende menneskerettigheter, kan ikke slikt arbeidet drives effektivt innen FN. Jeg slutter meg derfor til Minervas samfunnsredaktør som oppfordrer andre land til ikke å støtte Norges kandidatur. Utenriksministerens "dialog" leder nok til stemmer fra diktaturene, og Jonas Gahr Støre kan sikkert se frem til en fremtredende stilling i FN-systemet med tiden. Hvorfor ikke som leder for FNs Menneskerettighetsråd?

God tur.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå