Handlingsregelen

Vi har tapt mye i Oljefondet, men vi ville tapt selv om pengene var investert i veger i Norge.
<B>DÅRLIGE INVESTERINGER:</B> Avkastningen faller på alle investeringer under krisen, også på motorveger.
DÅRLIGE INVESTERINGER: Avkastningen faller på alle investeringer under krisen, også på motorveger.
 
kommentar Steinar Strøm

Steinar Strøm er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo fra 1977-2008, og er nå professor i økonomi ved Universitetet i Torino.

Strøm har særlig forsket mye innen mikroøkonometri og arbeidsmarkedsøkonomi. Han har deltatt og ledet flere offentlige utvalg, blant annet om rammevilkårene for legemidler i 1997.

Født: 10 april 1942 i Bergen

Avhengig av: Italienske fjell

Drømmebil: Mercury Cougar fra 1975

Angrer på: Ingenting

Favorittartist: Elvis Presley

Beste bok: «Den røde pimpernell» av baronesse Orzy

Poenget med Oljefondet er å utvide det norske ressursgrunnlaget. Det olje- og gassrike Norge har begrenset med ressurser, spesielt arbeidskraft. Vi er bare noe over 4,5 millioner innbyggere. Mange er ute av arbeidsstyrken gjennom uføretrygding. Ved å investere i aksjer og obligasjoner i andre land får Norge del i avkastningen i fra andre lands ressurser.

Norge trenger dette. I 2008 importerte Norge for 730 milliarder kroner. Handlingsregelen sier at vi skal bruke 4 prosent av Oljefondet hvert år. Hvis Fondet klarer å gi oss en realavkastning på 4 prosent, og hvis det kan vokse til 6000 milliarder kroner en gang i fremtiden, så vil avkastningen på fondet fremdeles bare dekke 240 milliarder av den årlige importregningen. Blir fremtidens import på samme nivå som i dag, så trenger vi eksportinntekter utenom olje- og gass på over 500 milliarder kroner per år.

Handlingsregelen og Oljefondet skal beskytte norsk økonomi mot et overforbruk av oljepenger i Norge. Et slikt overforbruk vil ha den ubønnhørlige konsekvens at eksport- og importkonkurrerende virksomhet blir skviset ut, til fordel for skjermet sektor. Dette er realøkonomiens ubønnhørlige bokholderi, og umulig å komme utenom.

Mange politikere har likevel ivret for at Norge bør bruke mer oljepenger innenlands i dag. Spesielt har Frp vært tilhenger av en slik politikk. Disse politikerne må da enten ikke kjenne til at vi har begrenset med ressurser innenlands, eller ikke kjenne til hvor mye vi trenger av eksport- og importkonkurrerende virksomhet i det lange løp for å kunne dekke importregningen, eller tro at avkastningen på investeringer i norsk infrastruktur og skole er så kjempediger at etter at vi har tatt knekken på konkurranseutsatt næringsliv, så spretter det opp skolegenier som flyter rundt på norske motorveger og lager nye produkter som fremtidens utlendinger står i kø for å kjøpe av oss. Alternativt satser disse politikerne på å spise opp fondet selv, til glede for nordmenn de nærmeste årene, men som kan gjøre våre barnebarn ganske fattige i forhold til dagens norske innbyggere.

I Dagens Næringsliv 21. mars kritiserer Frps leder Siv Jensen strømmen av penger til Oljefondet og sier følgende: "Våre forslag til investeringer – og skattelettelser - ville vært bruk av skattepengene (mente nok oljepenger, min merknad) på en måte som hadde gjort at de ikke hadde blitt borte i en nedgangsperiode, men kunne gjort Norge bedre i stand til å komme gjennom en krisetid. Siden 1999 har Frp foreslått å bruke 220 milliarder kroner mer enn regjeringen på infrastruktur, sykehus, sykehjem, samt utstyr og skattelettelser."

Spørsmål som reiser seg er: Hva med det faktum at en slik utgiftsøkning ville slått ut flere konkurranseutsatte eksportbedrifter? Skal Norge satse på et fremtidig lavere importnivå, med færre nye biler og mindre vin? Eller har Frp et anslag på avkastning på investeringer i norsk infrastruktur som andre ikke kjenner til?

Det er en myte at investeringer i norsk infrastruktur i stedet for i aksjer i utlandet (gjennom Oljefondet) ville ha gjort at norsk økonomi hadde unngått å tape på finanskrisen. Denne krisen er nå en realøkonomisk internasjonal krise som har gjort at avkastningen på investeringer, også i infrastruktur, er all time low, noe som også gjenspeiler seg i aksjeverdier verden rundt. I Sverige er det masse, lange motorveger og mange skoler og universiteter. Likevel er svensk økonomi i fritt fall for tiden. Arbeidsledigheten stiger kraftig. Dersom oppsagte arbeidere blir gående lenge ledig, kan ledigheten festne seg og lede til et langsiktig ressurstap.

Oljefondet er en langsiktig investor som ikke trenger å selge seg ut for å skaffe seg likvider. Aksjeverdier kan øke og Oljefondet kan bruke dagens lave aksjeverdier til å skaffe seg aksjer til lave priser. Fondet bør fortsette med et mål om å plassere 60 prosent i aksjer og 40 prosent i obligasjoner, slik strategirådet i fondet anbefaler.

Handlingsregelen er noe av det beste politiske håndverket som er utført av norske politikere noen gang. Handlingsregelen bør beskyttes og fredes til evig tid.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå