Healthcare-reform på norsk

Tenk om vi kunne fått like mye fokus på norsk helsevesen som det amerikanske?
kommentar Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H). Tidligere utdanningsminister og mangeårig stortingsrepresentant for Telemark Høyre. Vokst opp i Porsgrunn, født 1978. (Foto: Scanpix)

Den siste uken har mediene vært fulle av beskrivelser, analyser og reportasjer fra den store kampen om helsevesenet i USA. Som Minervas mediekritiker, Jan Arild Snoen, har påpekt, er det ikke alltid faktagrunnlaget er like solid.

Men like fullt har det norske folk blitt foret med enorme doser informasjon om hvordan amerikansk helsevesen fungerer, hva som er dårlig og til og med litt om hva som er bra. Den politiske prosessen har vært en thriller i seg selv. "This is what change looks like", sa President Obama, og påkalte minner om Otto Bismarcks gamle sammenligning mellom lover og pølser – man burde strengt tatt ikke se hvordan noen av dem lages.

Tenk om vi kunne få det samme fokuset på det norske helsevesenet? Mye er åpenbart bra i Norge. Vi har rimelig grad av trygghet for behandling, relativt god kvalitet og brukerne er rimelig fornøyde. Men vi har også lange køer, eksplosjon i utgiftene og til dels svakt pasientvern, noe ikke minst denne ukens saker på NRK har illustrert. Mange av pasientene opplever et byråkratisk og usammenhengende tilbud.

Det største problemet vårt er den manglende sammenhengen mellom kroner inn og helse ut. Det kan høres bokholdersk ut, men jeg mener det er et grunnleggende ansvar for myndighetene å sikre at skattebetalernes penger brukes på en best mulig måte. Det handler også om trygghet og verdighet for den enkelte pasient. Norsk helsevesen er bra i forhold til mange andre land, men når vi sammenligner utgiftsnivået vårt med hva vi får igjen, er scoren deprimerende. I en måling fra Euro Health Consumer Index (EHCI) havnet Norge på en 27. plass når man sammenlignet hvilke land som fikk mest ut av pengene. Det kan tyde på at helsevesenet i Norge er ineffektivt.

Et annet tall er minst like illustrerende. Fra 2002 til 2008 har sykehusenes budsjetter blitt doblet, fra circa 50 milliarder til circa 100 milliarder. For å sette spørsmålet på spissen: Har vi fått et dobbelt så godt helsevesen av det? Neppe. Det skyldes manglende politisk mot, manglende vilje til å prioritere og manglende vilje til å stille de viktige spørsmålene. Hvis vi hadde fått spaltemeter opp og ned om også det norske helsevesenet i ukene fremover, ville vi kommet et godt stykke på vei.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå