Hollandsk snufs

Norge kan unngå en febertung hollandsk syke, men 2015 vil vise hvor mye omstillingspenicillin vi trenger.

<p><b>SYK?</b> Opplever Norge en såkalt hollandsk syke når oljeprisene nå faller. Artikkelforfatteren mener det er et forbigående snufs som vil stryke vårt immunforsvar.</p>

SYK? Opplever Norge en såkalt hollandsk syke når oljeprisene nå faller. Artikkelforfatteren mener det er et forbigående snufs som vil stryke vårt immunforsvar.

 
kommentar Bent Richard Eidem

Bent Richard Eidem er konserndirektør for business banking i Danske Bank.

Han har jobbet i forskjellige roller i Danske Bank, tidligere Fokus Bank, siden 2001 da han kom fra Sparebankenes Kredittselskap, som nå er en del av DNB. 

Eidem satt også tidligere som styremedlem i NTNU Technology Transfer AS.

Nyttår er et godt tidspunkt for reflektere over hva som har preget året som har gått, trekke de nødvendige lærdommer og å finjustere kursen for 2015. Mye har skjedd de seneste tolv månedene. Enkelte hendelser har kommet svært overraskende, men de grunnleggende strukturelle trendene består. Mot slutten av 2014 har de imidlertid blir mer tydelige.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har i flere år varslet at Norge kan rammes av såkalt hollandsk syke hvis det kommer et vedvarende fall i oljeprisene. Ifølge IMF har Norge for høyt kostnadsnivå og er for avhengig av inntektene fra oljeindustrien. I år har oljeprisen falt kraftig og er notert til under 60 dollar per fat i romjulen. Det er lett å dele bekymringene til IMF, selv om vi siden 80-tallet har vært klar over oljerikdommens bakside og har kraftfulle tilgjengelige mottiltak.

Noen av oljefeltene vi er stolte av å ha funnet de seneste årene, er på dagens nivåer ulønnsomme. På lang sikt er det ennå grunn til å være stoiske og klare for omstilling og hardt arbeid, men oljeprisfallet bidrar til tungpust og tøffe beslutninger for mange industriledere. Eksempelvis er Johan Sverdrup-feltet lønnsomt med en oljepris på under 40 dollar per fat, men andre utbygginger krever betydelig høyere oljepriser for å bringe skatteinntekter og nyinvesteringer til kongeriket.

Begrepet hollandsk syke skal første gang ha blitt brukt av The Economist i 1977, i forbindelse med Nederlands brå økning i gassinntektene på 1960-tallet, med påfølgende økning i offentlige utgifter og avindustrialisering. Da de nederlandske gassinntektene forsvant på 70-tallet ble omstillingen svært krevende.

Wikipedia gjengir flere gode drøftinger av hollandsk syke i den senere norske historien, inklusive tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrems påpeking om at norsk økonomi ble rammet av klassisk hollandsk syke på 1980-tallet: «Bakgrunnen var at staten på 1970-tallet hadde forskuttert en sterk vekst i petroleumsinntektene. Velferdsordningene ble bygget ut. Som i Nederland bygget Norge ned konkurranseutsatt industri. Tilbakeslaget etter oljeprisfallet i 1986 ble vesentlig sterkere enn om landet hadde opprettholdt en større og konkurransedyktig industri».

Det norske oljeeventyret marginaliserer ved sin størrelse og langvarige omfang det nederlandske gasseposet. Parallellen til Norge er likevel viktig å merke seg. Våre oljeinntekter har ført til en kraftig ekspansjon av offentlige utgifter, vel og bra, men også fortrengt annen industri. Syretesten for konkurransekraften de kommende tiårene er derfor om vi klarer å vende den ventede nedgangen i olje- og gassinntektene til muligheter innen andre områder.

Den østerrikske økonomien Joseph Schumpeter har fått fornyet oppmerksomhet de seneste årene. Hopper man over de klassiske diskusjonene om keynesiansk teori og andre historiske fagøkonomiske skyttergravsdrøftinger, er hans uttrykk «konstruktiv destruksjon» svært beskrivende for hva vi står overfor i Norge fremover. Lykkes vi med å bruke grunnkunnskapen som er opparbeidet gjennom fire tiår med oljeleting og –utvinning på verdens mest krevende breddegrader, så vil vi lykkes svært godt på andre områder også.

Verdens beste ingeniører vil kunne bruke sin kunnskap på andre områder enn hydrokarboner. For så vidt kan de selge sin kunnskap om hydrokarboner til selskaper i Mexicogulfen også, men om det blir mer lønnsomt å kunne noe om brobygging under ekstreme værforhold, så danner det grunnlaget for nye, konkurransedyktige og dynamiske arbeidsplasser i Norge fremover.

De seneste årene har investeringene på sokkelen og nærliggende industrier fortrengt mye av de gode virksomhetene vi trenger fremover. Kronekursfallet mot slutten av 2014 har imidlertid gitt drahjelp til norske eksportbedrifter, og bør gi effekt på investeringene innenlands. I 2014 har oljeindustrien kuttet nær 10 000 stillinger. Næringslivslederne jeg snakker med, sier at de for første gang på lang tid får toppkvalifiserte søkere til nye ingeniørstillinger.

Kreativ destruksjon tilsier at fastlandsøkonomien nå får tilgang på svært verdifull arbeidskraft. Fagfolk som har forfinet kunnskapene sine mot verdens mest krevende kunder innen undervannsteknologi, et tilfeldig valgt eksempel, vil nå være tilgjengelig for øvrige deler av norsk næringsliv. Tenk hvilke muligheter det gir oss.

Jeg tror drøftingen om hollandsk syke og Schumpeter gir det beste utgangspunktet for å snakke om 2015. Om de harde valgene som må fattes for å komme ut enda sterkere gjennom en krevende periode for norsk næringsliv. Om den videre effektiviseringen av offentlig sektor, om det offentliges balanse mot størrelsen på det private næringslivet. Om å skape fremtidens vinnere, hvordan vi skal skape større verdier i morgen, om hvordan vi skal få verdens beste investorer til å se mot Norge, hvordan vi skal få Norges beste investorer til fortsette å investere i det de kan best. Hvordan vi skal gjøre det vi har grunngitte forutsetninger for, det vi har blitt gode på til nå, og samtidig planlegge for de kommende tiårene.

Tilbakeslagene for norsk økonomi mot slutten av 2014 kan samtidig vise seg å være en styrke på lang sikt. Det bør være ukontroversielt å si at vi er befestet med en lett hollandsk syke. Men vi kommer styrket ut.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå