Hvem er det som egentlig driver pengepolitikk?

Det kan nesten virke som det er Den Norske Bank og ikke Norges Bank som styrer pengepolitikken.

<p><b>HVEM ER RENTESJEFEN?</b> Rune Bjerke i Den Norske Bank eller Øystein Olsen i Norges Bank?<br/></p>

HVEM ER RENTESJEFEN? Rune Bjerke i Den Norske Bank eller Øystein Olsen i Norges Bank?

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Fra 2003 og utover hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) styringsrenten i alt 14 ganger, og hver gang med et kvart prosentpoeng. Problemet var bare at markedet ikke fulgte etter.

De lange rentene, som betyr mye mer for atferden enn korte styringsrenter, ble liggende stabilt rundt fire-fem prosent. Hvorfor? Fordi Kina kjøpte lange amerikanske statspapirer i bøtter og spann og dermed holdt renten på dem nede. Men hvor fikk kineserne (og nordmennene, tyskerne, japanerne og mange andre) alle disse pengene fra? Fra store overskudd i handelen med utlandet.

Men at kinesere og andre vil bygge opp fordringer på andre land, trenger ikke bety at USA alene må tillate så store underskudd i sin utenriksøkonomi, slik det kan se ut for at daværende sentralbanksjef Alan Greenspan hevder. Det er vanskelig å unngå konklusjonen at amerikanernes manglende sparevilje, både i husholdningene og på statens hånd, og manglende vilje til strengere regulering av eget finansvesen ligger bak finanskrisen, snarere enn andre lands eksportoverskudd.

Siden andre land kjøpte så ivrig amerikanske statspapirer, lyktes altså ikke Greenspan tidlig på 2000 tallet med sin kontraktive pengepolitikk. En gåte kalte han det («conundrum») at de lange rentene ble for lave for lenge. Pengepolitikken var i noen grad tatt ut av sentralbanksjefens hender.

Noe tilsvarende synes å være tilfelle i Norge. Vi vil gjerne ha rentene opp her i landet av hensyn til et boligmarked som mange myndighetspersoner mener er klart overopphetet. Men av hensyn til valutakursen er Norges Bank lite glad for å heve renten. Man er av den oppfatning at en noe høyere signalrente fra vår sentralbank umiddelbart vil gi en sterkere krone. Noe konkurranseutsatte foretak vil være lite begeistret for.

Likevel har lange utlånsrenter i bankene gått merkbart opp i de siste månedene. Hvorfor? Fordi Den Norske Bank – ikke Norges Bank – har hevet sine utlånsrenter. Når DNB som har om lag 30 prosent av markedet, sier den vil øke rentemarginene, og gjør det, følger de andre bankene etter.

Høyere utlånsrenter demper presset i boligmarkedet. Det passer myndighetene bra. Videre gjør større rentemarginer det lettere å innfri kravene i Basel 3 om økt egenkapital i bankene. Det passer også myndighetene bra.

For tiden kan det synes som om DNB driver pengepolitikk snarere enn Norges Bank.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå