Kina vil ha en større middelklasse

Det krever både visdom og mot hos lederskapet å få den ene prosenten på toppen til å gi fra seg makt og rikdom til sjiktet under - og trolig en god porsjon flaks.

<p><b>STADIG FLERE:</b> Middelklassen i Kina er i vekst, det byr på utfordringer for makten, skriver Arne Jon Iscahsen. Her representert ved en gruppe kinesiske turister utenfor New York Stock Exchange.<br/></p>

STADIG FLERE: Middelklassen i Kina er i vekst, det byr på utfordringer for makten, skriver Arne Jon Iscahsen. Her representert ved en gruppe kinesiske turister utenfor New York Stock Exchange.

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Middelklassen i Kina utgjør i dag bare 24 prosent av befolkningen. Denne andelen vil man nå øke til 40 prosent i løpet av åtte år, dvs. med to prosentpoeng i året.

Hvorfor det? Fordi en solid middelklasse bidrar til stabilitet. Historien viser, fremholdt flere foredragsholdere på en konferanse syd i Kina nylig, at en fornøyd middelklasse i seg selv virker stabiliserende på et samfunn. Dem med makt blir holdt i ørene. En middelklasse vil med andre ord kunne bevirke de nødvendige «checks and balances» på Det kinesiske kommunistpartiet, hvor all makten i Kina nå er samlet, og også på regjeringsapparatet som styrer 1,3 milliarder kinesere.

Mao Zedong har nok rotert mange ganger i graven siden Deng Xiaoping tok over makten i desember 1978 og brakte markedsøkonomien til Kina. Men tempoet i rotasjonene går vel ytterligere ett hakk opp nå som fremveksten av et borgerskap er hva som skal til for å redde Folkerepublikken Kina der Partiet i følge grunnloven har monopol på makten.

En av innlederne på konferansen ville gjerne redde Mao. «Middelklassen er revolusjonær», forkynte han. For når velstanden stiger og arbeiderne får det bedre, vokser mange arbeidere inn i middelklassen. Og, la foredragsholderen til, middelklassen kan også gjøre opprør.

Nettopp dette siste er ledelsen i Beijing smertelig klar over. Derfor studerer man for tiden nøye boken til Alexis de Tocquville fra 1856 om den franske revolusjonen. «Stadig økende velstand», sier denne franske adelsmannen, «snarere enn å roe ned befolkningen, skaper over alt en stemning av uro». Når denne uroen brer seg og folk i økende grad blir klar over urettferdigheten og ulikhetene i samfunnet, beredes grunnen for en revolusjon. Det gamle regimet og revolusjonen, som boken til de Tocquville heter, kan nok ta nattesøvnen fra mang en korrupt kinesisk leder.

Så hva skal de gjøre, den nye lederduoen Xi Jinping og Li Keqiang? Først må de konsolidere makten. Få Folkets frigjøringshær trygt på sin side. Skaffe seg allierte som kan ta kampen opp blant annet mot statseide selskap med monopol og urimelig makt, som nekter å dele overskuddet med sin eier, nemlig staten.

Etter konsolidering av makten må reformer iverksettes. Har Xi og Li kraft og saft som Jiang Zemin og Zhou Rongji, lederne på 1990-tallet, hadde? Særlig Zhou som en periode var både visestatsminister og sentralbanksjef, hadde kraft til å handle. Til å ta fra folk fordeler. Som å hive en udugelig sentralbanksjef og selv ta over. Som å stille krav til statseide foretak og la mange av dem gå konkurs slik at 40 millioner statsansatt i løpet av få år mistet jobbene sine.

Fremveksten et borgerskap eller «Middle Income Group» ser ut til å være Xis og Lis store prosjekt. Men hvordan se til at den ene prosenten på toppen i Kina som bestemmer, frivillig gir fra seg makt og rikdom til sjiktet under? Det krever både visdom og mot hos lederskapet. Og trolig en god porsjon flaks.

En form for maktfordelingen er hva Kina trenger. Der de ulike utøvere av makten – lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter – balanseres mot hverandre. I dagens Kina er all makt samlet på Partiets hånd. Den fjerde statsmakt, pressen og media for øvrig, er blitt den andre statsmakt. Informasjonssamfunnet og moderne teknologi – internett og alt det der – gir denne andre statsmakt i Kina langt større muligheter enn noen gang tidligere. Vil denne makten kunne bevirke at Partiet godtar fremveksten av andre partier slik at et demokrati kan vokse frem på fredelig vis?

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå