Finansmarkedene er under press

Man kan bli svimmel av alle begrepene bankfolk må holde orden på for å etterleve myndighetenes krav.


<p><b>SVIMMEL:</b> Ren kjernekapital, annen ansvarlig kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige banker, motsyklisk kapitalbuffer, se det er noen av begrepene bankfolk må holde orden på for å etterleve myndighetenes krav. Man kan bli svimmel av mindre, skriver Arne Jon Isachsen i sin kommentar.</p>

SVIMMEL: Ren kjernekapital, annen ansvarlig kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige banker, motsyklisk kapitalbuffer, se det er noen av begrepene bankfolk må holde orden på for å etterleve myndighetenes krav. Man kan bli svimmel av mindre, skriver Arne Jon Isachsen i sin kommentar.

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Gitt den finanskrisen mange land fortsatt strever med å komme ut av, og som de fleste land fremdeles merker ettervirkninger av, er det underlig at ikke et bedre regelverk for et robust finansvesen er kommet på plass for lenge siden. Et viktig element her er mer egenkapital. Slik at tap kan tas.

Men hva skjer? Et system med risikovektede kapitalkrav etableres. Eksempelvis trenger ikke bankene så mye egenkapital på egen bok når de yter boliglån med sikkerhet i boligen, som de trenger ved utlån til næringseiendom. Hvilket betyr at boliglån kan gis med noe lavere rente enn lån til næringseiendom, idet egenkapital er en dyrere finansieringsformen for bankene enn fremmekapital.

Ren kjernekapital, annen ansvarlig kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige banker, motsyklisk kapitalbuffer, se, det er noen av begrepene bankfolk må holde orden på for å etterleve myndighetenes krav. Man kan bli svimmel av mindre. Enda dette bare er for peanøtter å regne hva gjelder reguleringer og forskrifter. Da skulle du heller se på Dodd-Frank, som loven om reformen av finansmarkedene i USA heter. En krevende gjennomføring:

«The Act is categorized into sixteen titles and, by one law firm's count, it requires that regulators create 243 rules, conduct 67 studies, and issue 22 periodic reports.»

Hvordan skal så vektene for egenkapital til bankene for ulike typer utlån beregnes? I utgangspunktet fastsatte myndighetene vektene. For større banker med avanserte systemer for overvåkning av egen balanse ble det gitt anledning til selve å beregne disse vektene. De regulerende myndigheter gav fra seg kontrollen av et viktig virkemiddel. Og resultatet lot ikke vente på seg; vektene som bankenes egne modeller gav, lå klart under de vektene myndighetene tidligere hadde lagt til grunn.

Tall for vekting av boliglån spriker kraftig de svenske bankene imellom. Fra 7 prosent for Handelsbanken og Swedbank til 17 prosent for SEB. Hvilket betyr at SEB må ha mer enn dobbelt så mye i egenkapital på egen balanse ved boliglån enn de to andre bankene.

For å bøte på denne tendensen til stadig lavere egenkapitalandel fant myndighetene det rimelig å innføre nye krav til kapitaldekningen ved et mer finmasket sett av regler. Hvordan har det gått? Med alle disse nye kapitalkravene har vel egenkapitalandelen beregnet på gammeldags vis gått markant opp? Nemlig egenkapital i prosent av forvaltningskapitalen. Det som i figuren under heter bruttosoliditet, og gjelder for svenske storbanker.

Kjernekapitalen i forhold til risikovektet utlån har gått fra 8 prosent til 18 prosent i de svenske storbankene. Så fint, tenkte jeg; en mer enn dobling av egenkapitalandelen. Men nei, egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen har ligget flatt på litt under fire prosent.

Ordet «kjernekapital» er grovt misvisende. Medlemmene i Stortingets finanskomité vil trolig, som meg, få feil assosiasjon.

«Plus ça change, plus c'est la même chose» . På norsk; alt endres (den stigende kurven), og alt er det samme som før (den vannrette kurven).

Hvordan påvirker dette kompliserte regelverket bankenes tilpasning? Sett utenfra og på litt avstand skjer dette: Finansnæringen får et differensiert sett av vekter til egenkapital som bankene selv må ha, for ulike typer utlån. Med mål om høyest mulig avkastning på egenkapitalen – noen banker opererer med avkastningskrav på 12-15 prosent, hvilket er en invitasjon til stor risikotaking – vris utlån over dit hvor kravene til egenkapital er lave. Et regelverk som var ment å gi et mer solid bankvesen og å bidra til en bedre fordeling av kapital og av risiko, kan ende opp med å skape uheldige og uforutsette vridninger i markedet. «Gaming the system», som det heter.

Begrunnelsen for lavere egenkapitalkrav i banken for utlån til Norsk Hydro fremfor utlån til en pølsebod er at risikoen for at pølsebodeieren ikke betjener lånet er større enn at Hydro ikke gjør det. Men er det gitt at pølseboder er mer risikofylte å låne penger til enn Norsk Hydro? Selv om det har vært slik historisk.

Kinas inntreden i aluminiumssektoren har kastet tingene om kull. På seks år har den kinesiske aluminiumsproduksjonen blitt tredoblet. Landet står nå for 56 prosent av den globale produksjonen. Fra å være en stor importør er Kina nå en netto-eksportør. Det var ikke hva Norsk Hydro hadde ventet seg.

I Norske Skog vet man litt av hvert om hvordan det kan gå når Kina hiver seg på og bygger ut kapasiteten. Avispapir var det den gangen. For Norske Skog betød det kroken på døra. Sparebøssen til norske skogeiere gikk tom. Nå er det aluminium.

Informasjonen i historiske tall er ikke nok for vurdering av den usikkerheten fremtiden har å by på. Bedre med skikkelig robuste banker, stinne av egenkapital, som tåler store tap, enn et finstyrt bankvesen der det ikke er en krone for mye i egenkapital.

Nylig foreslo Alan Greenspan å la alle typer utlån ha samme krav til egenkapital i banken, for eksempel 20 prosent. Motviljen bankene selv har mot en dobling eller mer av egenkapitalen – nemlig at da vil bankenes utlån og inntekter lide – holder ikke, sier den tidligere sentralbanksjefen i USA. Historien viser at en gradvis økning av egenkapitalen vil gå sammen med en noe høyere rentemargin og noe større inntekter for bankene. Hvilket vil sikre eierne av bankene en rimelig avkastning.

Mer solide banker vil i neste omgang ta ned behovet for de detaljerte og kostnadskrevende reguleringene som bankene nå lever under. De vil dermed kunne konsentrere seg mer om sin primære oppgave, fremholder Greenspan, nemlig bidra til «… å kanalisere sparingen i landet til finansieringen av de potensielt mest produktive investeringene».

Hva forteller dagens kompliserte regelverk om dem som regulerer og om dem som blir regulert? At de graver seg ned i en verden der de egentlig trives, folk fra begge sider? Mye å drive med. Spennende. Godt med penger å tjene. Men tjener det samfunnet?

Sentralbankfolk som liker «accountability and transparency», burde ikke de også omfavne begrepet «simplicity»? Om man tar kravet om gjennomsiktighet og ansvarlighet på alvor, følger det ikke da at man må etterstreve enkelhet?

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå