Flyktninger, identitet og bankkonto

Å ikke få åpne en bankkonto med et tilknyttet betalingsmiddel, betyr at du holdes utenfor i et moderne samfunn. Men hva skal banken gjøre når det dukker opp en kunde uten ID-papirer og 10.000 dollar i en plastpose?


<p><b>BYRÅKRATI:</b> Det kan være vanskelig å få åpnet en bankkonto. Spesielt hvis du er flyktning og mangler riktige papirer, skriver Tom Staavi i sin kommentar. </p>

BYRÅKRATI: Det kan være vanskelig å få åpnet en bankkonto. Spesielt hvis du er flyktning og mangler riktige papirer, skriver Tom Staavi i sin kommentar. 

 
kommentar Tom Staavi

Tom Staavi er informasjonsdirektør i Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge. 

Staavi var i en årrekke direktør og redaktør for Dine Penger, og har vært kommentar i VG.

En mindre sparebank opplevde nylig å måtte avvise en flyktning som ønsket å åpne en bankkonto. Han hadde ingen ID-papirer og 10.000 dollar som han ønsket å sette inn i banken. Slike saker når ofte pressen. For uinnvidde virker det jo unektelig underlig at en bank som burde vært glad for nye kunder og innskudd, arrangerer et lite mesterskap i byråkrati før man aksepterer kunden. Du som har barn har kanskje også stusset litt over hvor tungvint det er åpne en bankkonto. Selv i disse digitale tider, kreves det legitimert oppmøte fra begge foreldre (eventuelt fullmakt), barn med pass og intet mindre enn barnets fødselsattest

Forklaringen finnes dels i lovverket og dels fordi norske myndigheter har gitt private aktører et stort ansvar som kontrollvoktere i ID-porten.

Bankene er pålagt et særlig samfunnsansvar i å forhindre økonomisk kriminalitet. Banken skal melde fra om den mistenker skatte- eller avgiftsunndragelser, hvitvasking eller mulig terrorfinansiering. Lovverket som regulerer dette viktige arbeidet, kan tabloid summeres opp med følgende krav til banken: Banken skal kjenne sin kunde. Det starter med at man så langt det er mulig, skal være sikker på at den enkelte kunde er den personen kunden utgir seg for å være. Uansett om det er snakk om barn eller voksne.

Man er selvfølgelig ikke kriminell fordi man ikke kan identifisere seg. Det betyr bare at man ikke har tilgang til egnet dokumentasjon. Og det rammer mange flyktninger og asylsøkere. Av ulike grunner er de ofte papirløse uten noen form for ID-papirer.

Bankene utsteder i tillegg legitimasjon i form av et bankkort med bilde. Dette har fra banknæringens side aldri vært ment som noe nasjonalt ID-kort. Norske myndigheter har gjort det til det fordi vi som en av få nasjoner i Europa ikke har utstyrt våre borgere med et ID-kort utover passet. Heller ikke passet er ment som et rent ID-dokument, det er ment som et reisedokument ved internasjonale reiser.

I og med at bankene må ta konsekvensene av mangelfull ID-håndtering i det offentlige, må man også utvise stor grad av forsiktighet når man forvalter ansvaret.

Det er myndighetene som fastsetter minstekrav for å opprette et kundeforhold hos en finansinstitusjon. Vårt lovverk bygger på EU-regler. Loven med forskrifter er bygget på EUs hvitvaskingsdirektiv og standarder og anbefalinger fra The Financial Action Task Force (FATF).

Hvitvaskingsforskriften stiller opp detaljerte krav til innhold og utforming av «gyldig legitimasjon» for fysiske personer. Ved mangelfull identifikasjon eller tvil om kundens identitet, er banken pålagt å nekte å etablere kundeforholdet.

Finansnæringen tar sitt samfunnsansvar alvorlig. Vi er de første til å innse at en bankkonto med betalingsmiddel slik at man kan ta del i det økonomiske blodomløpet i samfunnet, er et av de første skrittene i integreringsprosessen. Man kan jo selv tenke seg hvor vanskelig det hadde vært å leve en dag i vårt samfunn uten den muligheten.

Men når man samtidig er pålagt et dypt alvorlig ansvar for å bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet, må hensynene balanseres. Det er lite som er mer ødeleggende for et samfunn enn et betydelig innslag av svart økonomi og korrupsjon. Da forvitrer samfunnet fort. Bankene er underlagt strenge lovkrav og det legges ned betydelige ressurser i den norske finansnæringen hver dag for å oppfylle denne svært viktige rollen. Siden utgangspunktet for alt dette arbeidet er så langt det lar seg gjøre å bekrefte en persons identitet, blir det strevsomt for mange å få åpnet en konto eller få utstedt et bankkort.

Politiet utsteder såkalt registreringsbevis for asylsøkere snarest mulig etter ankomst. Dette kan i mange tilfeller være det eneste ID-dokument en nyankommet asylsøker har.

Problemet er at registreringsbeviset baserer seg på søkers egne opplysninger som ikke nødvendigvis er dokumentert. Det fremgår uttrykkelig av utlendingsforskriften at registreringsbeviset ikke er å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Dette registreringsbeviset kan derfor i utgangspunktet ikke brukes.

Flyktninger uten gyldige ID-papirer rammes med andre ord hardt i Norge. I Sverige har man valgt en annen løsning. Der er det migrasjonsverket selv som gir flyktninger og asylsøkere tilgang til en konto og et betalingskort inntil den enkeltes status er avklart.

I tillegg hender det stadig oftere at flyktninger kommer til en norsk bankfilial med store kontantbeløp i kjente og mindre kjente valutaer. Mange selger unna alt de eier og har før de flykter. Det er utfordrende for norske banker å hjelpe til. Mange filialer holder ikke kontantbeholdninger for veksling, og bankene har en undersøkelsesplikt etter hvitvaskingsreglene for opprinnelsen av store kontantbeløp.

I og med at ID-identifisering er svært utfordrende og i stor grad gjennomføres gjennom daglig samarbeid av private aktører, vil man også få litt ulik praksis. Det heter i et rundskriv fra norske myndigheter at det omtalte registreringsbeviset kan brukes etter en konkret vurdering. Det har ført til at noen banker har akseptert det for å tilby den aller enkleste banktjenesten: en bankkonto med et billedløst bankkort.

Problemet er likevel at banken tar et ansvar uten at den kan være sikker på riktig identitet. Og dermed vil sikkerhetsansvarlige i bankene falle ned på ulike vurderinger.

Den eneste løsningen på dette problemet, er at norske myndigheter tar ansvaret for å utstede ID til de som må ha det. Slik det er i dag, er dette ansvaret pulverisert på flere departement og private aktører.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå