Hvem skal investere for fremtiden?

Å tro at utenlandske investeringer er veien å gå for fremtidens Norge, er et gigantisk blindspor - om det ikke gjøres riktig. 


<p><b>GJØR DET SELV:</b> – Skal du ha noe gjort, må du gjøre det selv, skriver Christian Hansen i sin kommentar. </p>

GJØR DET SELV: – Skal du ha noe gjort, må du gjøre det selv, skriver Christian Hansen i sin kommentar. 

 
kommentar Christian Hansen

Christian Hansen er analysesjef i Nordic Securities, en del av Nordic Group.

Han fokuserer på internasjonal makroøkonomi og energiaksjer. Tidligere har Hansen ledet både meglerbordet og analysebordet i Norne Securities, og jobbet i Orion Securities.

Cambridge-økonomen Ha-Joon Chang har i mange år satt søkelyset på effektene av utenlandske investeringer i fremvoksende økonomier, og har fått støtte av et stadig bredere kobbel av forskere for konklusjonene han trakk i verket som virkelig gjorde ham kjent, Kicking Away the Ladder: Development Strategy in Historical Perspective. 

Changs arbeid dreier seg i hovedsak om fremvoksende økonomier, og han peker på at de fleste av dagens utviklede land har nådd den statusen ved å ha kraftige reguleringer og sanksjoner mot utenlandske investeringer. Årsaken han trekker frem er i høyeste grad relevant for Norge også i dag. Utenlandske selskaper driver så godt som utelukkende med «cherry picking» når de investerer i andre økonomier. Enten høstes råvarer i form av fysiske råvarer, energi eller billig arbeidskraft, ellers så kjøpes kompetanse og teknologi som er utviklet. Rekken av norske suksessrike teknologiselskaper som er blitt løftet av norske hender er nærliggende å trekke frem. Chang argumenterer for at selv de mest globale selskapene har hovedtyngden av sin forskning og utvikling i hjemlandet.

Svaret er enkelt, skal du ha noe gjort, må du gjøre det selv. Så hvordan er ståa på Oslo Børs? Fra 2007 og frem til i dag er kun 1,8 prosent av EBITDA (driftsresultat før avskrivning og andre poster) for de 25 største selskapene (OBX) investert i forskning og utvikling, ifølge tall fra Bloomberg. Vi liker gjerne å sammenligne oss med våre naboer, og politikere ber oss ofte se til Sverige. Svaret er, igjen ifølge Bloomberg, at selskapene på OMX 30 indeksen brukte 6,5 prosent av EBITDA på forskning og utvikling. I Danmark viser de samme tallene for OMXC20-indeksen at selskapene der brukte 16 prosent av EBITDA på forskning og utvikling. Investeringsviljen til norske selskaper er det ingenting i veien med, capex ligger på 46 prosent av EBITDA i samme periode, mot 27 prosent i Sverige og 34 prosent i Danmark. Tall fra venturecapitalforeningene i Norge og Sverige, viser at svensk såkorn- og venturekapital er omtrent dobbel så stor som den norske i 2014, mens svensk bruttonasjonalprodukt kun er 14 prosent større enn norsk, målt i dollar.

Norsk Hydro med avleggere er selve kjernen i det norske industrieventyret. Selskapet ble startet samme år som unionsoppløsningen, med hjelp av kapital fra den svenske Wallenberg-familien og franske banker. Tilgang på norsk kraft og norsk forskning var det som lokket den gang. Industrikonsernet er bygget på tunge investeringer i forskning og utvikling, kombinert med tilgang på ren kraft. Selv fjorårets børsrakett NEL er tuftet på teknologi fra Norsk Hydro. I dag bæres navnet videre av aluminiumsdivisjonen, som i 2014 brukte 2,7 prosent av EBITDA på forskning og utvikling, mot 4,8 prosent i 2007.

Norsk Hydro fremstår som nok en bedrift rammet av den norske syken. Men nå ser jeg lys i tunnelen. Selskapet har besluttet å bygge teknologipiloten på Karmøy, som innebærer teknologiinvesteringer på 4,3 milliarder. Denne uken kom meldingen om at Statkraft, Trønderenergi og Nordic Wind Power DA vil investere om lag 11 milliarder i seks vindparker på til sammen 1.000 MW. Norsk Hydro har signert en langsiktig avtale med Nordic Wind Power og kjøp av 0,6-1 TW kraft i perioden 2020 til 2029. Hydro legger fundamentet for den største investeringen i vindkraft i Norge, på samme måte som selskapet var en av pionerene i utbyggingen av norsk vannkraft.

Under klimakonferansen i Paris, gikk en rekke selskaper ut og forpliktet seg til å utelukkende produsere med ren energi innen 2025. Den andre store utfordringen verden står ovenfor er økt bruk at automasjon i produksjonen. Men enorm tilgang på fornybar energi, kompetent arbeidskraft og politisk stabilitet, kan økte norske forskningsinvesteringer føre til at den samme modellen som fungerte for landet for 100 år siden, igjen kan være riktig i tiden.

Denne studien fra 2010 konkluderte med at de selskapene som investerer mest i forskning og utvikling, slår markedet. Seks av selskapene vi forbinder med teknologi, Amazon, Apple, Facebook, Google, Microsoft og Netflix, investerte i snitt 31,3 prosent av EBITDA i forskning og utvikling fra 2009-2014, snittet fra S&P 500 er 14 prosent. En likevektet kurv av aksjene ville gitt 356 prosent avkastning fra 2010 til 2015, i samme periode har S&P steget 83 prosent.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå