Innovasjonsbørs - et blindspor

At regjeringen satser på en innovasjonsbørs er en risikofull vei for det offentlige å gi seg inn på.

<p>BOMMER: Karl-Christian Agerup mener forslaget om en innovasjonsbørs er et bomskudd.<br/></p>

BOMMER: Karl-Christian Agerup mener forslaget om en innovasjonsbørs er et bomskudd.

kommentar Karl-Christian Agerup

Karl-Christian Agerup er administrerende direktør i Oslotech AS.

Han har jobbet 12 år som Venture Capitalist og startet opp Northzone Ventures.

Han var gründer og administrerende direktør i Hugin AS, som ble solgt til Thomson Reuters. Agerup har også tidligere jobbet som administrerende direktør i Forskningsparken i Oslo.

Styremedlem i Schibsted ASA, Aftenposten og diverse teknologibedrifter.

En av overraskelsene i regjeringen Solbergs regjeringserklæring var forslaget om å etablere en innovasjonsbørs for små innovative virksomheter. Næringsdepartementet arbeider nå med å konkretisere et slikt forslag. Men en innovasjonsbørs er et blindspor og en risikofull vei for det offentlige å gi seg inn på.

Formålet med en innovasjonsbørs er å skape en markedsplass der gründere og oppstartsselskaper kan hente kapital, og der investorer kan identifisere interessante selskaper å investere i. Det er uklart om markedsplassen også skal også fungere som en børs der aksjonærer skal kunne kjøpe og selge aksjer i selskapene.

I tidligere forslag til Stortinget som borgerlige representanter har stilt, har man brukt tre argumenter for innføring av en innovasjonsbørs:

  • Tilstedeværelse av såkalte transaksjonskostnader, herunder asymmetrisk informasjon. Teorien er at investorer lar være å investere fordi informasjonen om selskapene ikke er god nok eller fordi mulighetene ikke er dokumentert godt nok.
  • Dyr kapital. Det er blitt hevdet at kapitalinnhenting for selskapene som regel gjøres gjennom en finansinstitusjon. Det hevdes at investorer må betale honorar til tilrettelegger samt transaksjonsavgifter når de investerer i bedriftene. Dette ønsker man å unngå.
  • Man ønsker å øke mulighetene for privatinvestorer til å investere i gründere og oppstartsselskaper ved å gjøre selskapene mer tilgjengelige og informasjonen om dem mer til å stole på.

Mine innvendinger mot en innovasjonsbørs er følgende:

- Det siste gründere trenger i tidligfase er finansielle investorer.

Alle som har vært med å på ta et selskap fra å være privat til å bli notert vet at hverdagen for ledelsen forandrer seg radikalt den dagen det blir omsetning i aksjen. Presset fra investorer, krav til kommunikasjon og forventningsstyringen i forhold til aksjonærer gjør at en stor del av tiden til ledelsen nå går med til aksjonærpleie. Oppstartsselskaper har ingen tid og nesten ingen ressurser. Det siste de har behov for er en markedsplass der de må håndtere eksterne investorer. Dessuten er det feil at transaksjonskostnader et problem i denne fasen. Det er hender så å si aldri at tidligfase-selskaper henter penger gjennom en finansinstitusjon eller eksterne tilretteleggere.

- Asymmetrisk informasjon er ikke hovedproblemet i tidligfase

I tidligfase vil alltid investoren bruke betydelig med tid og innsats på å forstå selskapets utfordringer. Hele poenget er også at gründerne ønsker at investorene skal bruke tid på dette fordi dette igjen vil føre til gode råd og innspill tilbake til selskapet, som er vel så viktig som selve kapitalen. Asymmetrisk informasjon er derfor ikke en hindring for kapital til tidligfase. Svært ofte vil faktisk de enkelte investorene ha mer informasjon om markedspotensialet og utnyttelse av for eksempel et patent, enn gründerne. Den mest potente kombinasjonen av gründer og investor ligger hvordan disse kompletterer hverandre i et nært samarbeid.

- Private finansielt orienterte investorer har bør ikke engasjere seg i tidligfasen

Forslagene om innovasjonsbørs legger opp til at for eksempel Innovasjon Norge skal tilrettelegge og velger ut bedrifter/prosjekter som kan være egnet for fremmedkapitalinvestering. Innovasjon Norge skal altså agere som et meglerhus og gå god for kvalitet, godhet i gründere og selskaper, slik at investorer kan investere startkapital på basis av deres vurderinger. Men denne type investeringer er så risikofylt at investorer svært sjelden eller aldri vil investere uten at de selv har satt seg grundig inn i caset og gründerne bak. Innovasjon Norge eller ikke. I noen tilfeller vil investorer delegere beslutningen til andre miljøer – men da heter det Venture Capital..

Legg det i skuffen: Med unntak av ett mulig tilleggsforslag om å innføre skatteinsentiver til tidligfaseinvestorer, er forslaget om en offentlig støttet Innovasjonsbørs blåøyd og urealistisk. Staten, ved Innovasjon Norge, bør ikke påta seg ansvaret for at private investorer taper sparekapitalen sin, og gründere ønsker ikke investorer i denne fasen som ikke både er profesjonelle og erfarne i å bygge suksessrike selskaper fra bunnen av.

Forslaget om en innovasjonsbørs er et blindspor.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå