Kinas mislykkede strategi

Myndighetene i Kina vil bruke markedet for å få til nødvendige økonomiske reformer. Bruken av aksjemarkedet det siste året har i så henseende vært lite vellykket.


<p><b>TO OG EN HALV GANGER'N:</b> Shanghai-børsen steg kraftig på tolv måneder og det var gøy å sitte med aksjer. Nå er situasjonen en helt annen.<br/></p>

TO OG EN HALV GANGER'N: Shanghai-børsen steg kraftig på tolv måneder og det var gøy å sitte med aksjer. Nå er situasjonen en helt annen.

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

På 12 måneder, frem til 12. juni 2015, steg indeksen på Shanghai-børsen fra litt over 2.000 til hele 5.166. To og en halv ganger’n. Det å sitte med aksjer var meget trivelig. Stadig flere hev seg på bølgen. Men så sprakk boblen. I løpet av de neste tre ukene sank indeksen til 3.507, eller med vel 32 prosent. For mange ble det en saftig nedtur. Det skapte både misnøye og uro.

I denne situasjonen iverksatte statsminister Li Keqiang kraftfulle tiltak. Det ble forbudt å selge aksjer «short»; nye selskaper fikk ikke legge ut aksjer; store aksjeeiere fikk ganske enkelt forbud mot å selge seg ned; og statseide foretak ble oppmuntret til å kjøpe tilbake egne aksjer. Hensikten med alle disse tiltakene var å øke etterspørselen etter aksjer og å forhindre at tilbudet gikk opp.

Statlige midler tilsvarende vel 300 milliarder dollar ble stablet på beina. Om lag halvparten av disse midlene ble anvendt til støttekjøp av aksjer. Nedgangen siden toppen i juni ble snudd til en forsiktig oppgang. Indeksen på Shanghai-børsen så ut til å skulle slå seg til ro på et nivå på rundt 4.000. Men den gang ei.

I midten av august fortsatte nedgangen på de kinesiske aksjebørsene. Fredag 21. august sluttet Shanghai-indeksen ned på 3.507, eksakt samme nivå som bunnen den 8. juli. Trolig skalv myndighetene skikkelig i buksene. Kinesiske yuan tilsvarende titalls milliarder amerikanske dollar var svidd av uten at den nødvendige tilliten til kinesiske aksjer var gjenopprettet. Hvordan ville kinesernes appetitt på aksjer være på mandagen? Liten. Shanghai-børsen stupte med 8.5 prosent. Og Kina hadde fått sin «Black Monday».

Bemerk at på denne børsen stopper all handel med en aksje om den stiger eller faller med ti prosent i løpet av dagen. Mon tro hvor stort fallet hadde vært uten denne «circuit breaker»? Noe av svaret fikk vi dagen etter, da indeksen falt ytterligere 7.6 prosent, ned til 2.964.

Tirsdag 25. august slår People’s Bank of China til. Sentralbanken senker renten og reduserer reservekravene til bankene. Dermed frigis mer midler til utlån. Torsdag 27. august kjøper statseide foretak tilbake egne aksjer, i et forsøk på å få kursene opp snarere enn ned. Og indeksen slutter litt opp, så vidt over 3.000.

Da Xi Jinping for snart tre år siden tok over som Kinas leder, var han klar på behovet for økonomiske reformer. Nå gjaldt det å bruke markedet for å få slike reformer til. For å få markedsverdien av egenkapitalen opp i børsnoterte foretak, inklusive statseide, la myndighetene sist høst til rette for økt aktivitet i aksjemarkedet. Man oppfordret folk til å kjøpe aksjer. Videre oppmuntret man til marginhandel; det vil si at man låner det meste av det aksjene koster. Resultatet lot ikke vente på seg – kursene steg så det sang.

Så sent som i april i år stod det å lese i People’s Daily, myndighetenes egen avis, at det ikke var fare for noen boble i aksjemarkedet. Den gledelige utviklingen man hadde sett til da måtte snarere sees som starten på et langsiktig «bull market», med enorme muligheter for investorene. Var ikke slike utsagn nærmest å regne som en garanti fra myndighetene? Resultatet var i hvert fall klart: «… small investors poured money into already overpriced stocks», som Financial Times skrev.

Selv om økonomien til kinesere flest ikke påvirkes av aksjekursene, vil deres tillit til politikerne og det politiske systemet kunne svekkes når aviser og media for øvrig slår stort opp fallet i verdien på kinesiske foretak. Det er på den bakgrunn vi må forstå den heksejakten etter de skyldige myndighetene i Kina har satt i gang etter miseren i aksjemarkedet. Man har beskyldt folk for å ha manipulert markedet. Utlandet er også kritisert. Og meglere og journalister har blitt tatt inn til forhør for å ha spredd falske rykter om aksjemarkedet. Nærmere to hundre er blitt straffet for slikt.

Statsminister Li Keqiangs forsøk på å presse opp aksjekursene for på den måten å få ned gjeldsbyrden i statlige foretak, virket ikke. Hans håndtering av krisen som fulgte, var ikke god. Han står nå laglig til for hugg. Men heller ikke sjefen sjøl, Xi Jinping, som er generalsekretær i Det kinesiske kommunistpartiet, sjef for Militærkommisjonen og landets president, går skadefri ut av denne episoden. I sin streben etter å ha full kontroll over Kina er Xi også leder for «policy-making bodies» for økonomiske reformer og for finans.

Krisen i det kinesiske aksjemarkedet har politiske konsekvenser hjemme så vel som ute. Når Partiet kjenner at tingene glipper, slås liberaliseringen i revers. Lederne blir mindre villige til markedsreformer når konsekvensen er at de mister styringen og oversikten. I en lederatikkel i People’s Daily nylig ble det sagt at landets president ønsker å gjennomføre dype reformer i økonomien, men at han har møtt motstand «beyond what could have been imagined».

På bortebane blir troen på de kinesiske byråkratenes ufeilbarlighet kraftig svekket. Og med det Kinas «soft power», eller «forbildemakt», det vil si evnen Kina har til å inspirere andre land til å ta etter Midtens Rike.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå