Norge bruker usedvanlig lite penger på helsetjenester

Uansett hvem vi sammenligner oss med og hva politikere vil ha oss til å tro, forskning viser at Norge bruker lite penger på helsetjenester.

<p><b>BRUKER IKKE MYE</b>: Vi bør innse at summene som går til helsetjenester faktisk er svært lave i forhold til det nivået et rikt land som Norge bør ligge på, skriver gjestespaltisten.  Illustrasjonsbilde.<br/></p>

BRUKER IKKE MYE: Vi bør innse at summene som går til helsetjenester faktisk er svært lave i forhold til det nivået et rikt land som Norge bør ligge på, skriver gjestespaltisten.  Illustrasjonsbilde.

kommentar Terje L. Berstad

Terje L. Berstad er senior konsulent i analyse og konsulentselskapet Epinion AS.

Han har arbeidet i Helsedirektoratets statistikkavdeling og som forsker på helseutgiftene. Han har ledet flere store analyseprosjekter og har i tillegg skrevet fagartikler om innvandring og klimaendringer.

Flere har trodd tall fra OECD viser Norge bruker mye penger på helsetjenester. Regjeringen videreformidler dette budskapet årlig til Stortinget som vedtar stramme helsebudsjetter. Forskere har sett nærmere på disse tallene og konkluderer derimot at Norge bruker lite penger på helsetjenestene.

Årsaken er todelt. Primært har vi i Norge høyere lønnsnivå enn de fleste andre land. Norge har fordelt store oljeinntekter rundt i befolkningen og resultatet er en høyere gjennomsnittslønn enn i mange andre land. Som illustrasjon: det blir dyrere når Oslo filharmonien spiller Beethoven enn om et orkester i et annet land gjør det. «Produktet» er det samme, men prisen er forskjellig. I tillegg innrapporterer landene deres utgifter til hjemmesykepleie og sykehjem forskjellig.

OECD-tallene er dermed ikke sammenlignbare. Når forskerne har jamført sammenlignbare land med sammenlignbare helseutgifter, og justerer for lønnsnivå, er konklusjonen klar; Norge bruker usedvanlig lite penger på selve helsetjenestene.

Forskerne har konkludert likt uavhengig av hverandre. Også direktør Scheel i Statistisk sentralbyrå.

Stortingsproposisjoner og referater fra Stortinget viser at våre politikere tror de betaler så mye at de kan forlange en helsetjeneste som leverer flere behandlinger enn den gjør. At vi har lange helsekøer har lenge fremstått som en gåte for våre politikere. De har svart med effektiviseringstiltak som helseforetak- og samhandlingsreform, og OUS-prosesser. Sistnevnte ble planlagt uten verken prosjektkostnader eller personellinnsats. Det eneste tydelige målet med prosessen var å spare ca. 1 mrd slik at prosjektet skulle bli selvfinansierende. At norske politikerne godkjenner slike prosjekter kan jamføres med at de ønsker å få Oslo filharmonien til å spille Beethoven raskere i stedet for vakrere.

Vi bør innse at summene som går til helsetjenester faktisk er svært lave i forhold til det nivået et rikt land som Norge bør ligge på. De europeiske landene som bruker mest på helsetjenester ligger ca. 20 prosent høyere enn oss. Når våre politikere tar fakta inn over seg kan helsetjenestene planlegges rasjonelt.

Nederland er et godt eksempel på rasjonell planlegging. I 1999 brukte Norge og Nederland cirka like mye på helsetjenester. Da bestemte Norge seg for Helseforetaksreformen mens Nederlenderne bestemte seg for gradvis utbygging av helsetjenestene med målsetting om å fjerne helsekøene. I 2009 brukte Nederland ca. 20 prosent flere kroner enn oss på helsetjenestene med like høy offentlig finansieringsgrad som Norge. OECD med flere er enige om at Nederland har fjernet sine helsekøer. De lange helsekøene her hjemme viser at vi bruker for lite ressurser på helsetjenester i Norge.

Det OECD-tallene viser er at vi bruker mye penger på det høye, norske kostnadsnivået. Det er utopisk å tro at vi kan effektivisere helsetjeneste så mye at det gir betydningsfulle utslag på kostnadsnivået. Noe reduksjon kan vi sikkert få til gjennom et godt samarbeid med fagmiljøene, men vi må antakelig leve med høyt kostnadsnivå så lenge vi ønsker helsetjenester i Norge – på grunn av vårt høye lønnsnivå.

Hvis politikerne avgjør at Norge ikke bør øke de offentlige utgiftene, må økte bevilgninger til helsetjenestene tas fra andre steder. Antallet som mottar arbeidsavklaringspenger fra det offentlige øker langt mer enn det som er naturlig utfra befolkningsveksten (se figur). Som andel i befolkningen er de på andre trygdeordningene som sykelønn, uførepensjon og dagpenger derimot på det jevne.

<p><b>FIGUREN</b>: Personer som mottar ulike stønadsordninger som andel i befolkningen per år indeksert mot 2002. Indeks lik 1 betyr at antallet personer øker like mye som befolkningen. Indeks &gt; 1 betyr at antallet personer øker mer enn befolkningen. Indeks &lt; 1 betyr at antallet personer øker mindre enn befolkningen. (Kilde: <a href="http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Annen+statistikk/St%C3%B8nadsmottakere/St%C3%B8nadsmottakere/Personer+med+st%C3%B8nad+fra+folketrygden+og+fra+andre+ordninger+administrert+av+NAV.+2002-2011..317099.cms" target="_blank">Nav</a>)<br/></p>

FIGUREN: Personer som mottar ulike stønadsordninger som andel i befolkningen per år indeksert mot 2002. Indeks lik 1 betyr at antallet personer øker like mye som befolkningen. Indeks > 1 betyr at antallet personer øker mer enn befolkningen. Indeks < 1 betyr at antallet personer øker mindre enn befolkningen. (Kilde: Nav)

Antallet «unaturlig» nyrekrutterte på arbeidsavklaringspenger utgjør nå nesten 60.000 personer. Hvem disse er har ingen uttalt seg tydelig om. Noen har stilt spørsmålet om dette i noen grad skyldes at mange arbeidsinnvandrere blir syke og reiser til sine hjemland med trygd fra Norge. Det trengs ikke veldig store beløp per hode før totalen blir formidabel. Denne summen kan være stor nok til å dekke etterslepet i helsesektoren.

Dette betyr at dersom vi fikk redusert antallet på arbeidsavklaringspenger til den andelen de utgjorde rundt årtusenskiftet, vil det offentlige antakelig ha nok midler til å dekke etterslepet i helsesektoren.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå