Teknologi kan frigjøre flere varme hender

Noen snakker om teknologi og omsorg som om det var motsetninger. Jeg vet det er motsatt.

<p><b>TEKNOLOGI ER SVARET:</b> Behovet for helsehjelp vil bare vokse. Riktig bruk av teknologi vil frigjøre flere ledige hender, mener Evry-sjefen. Illustrasjonsbilde.<br/></p>

TEKNOLOGI ER SVARET: Behovet for helsehjelp vil bare vokse. Riktig bruk av teknologi vil frigjøre flere ledige hender, mener Evry-sjefen. Illustrasjonsbilde.

 
kommentar Terje Mjøs

Terje Mjøs er konsernsjef i EVRY.

Han er utdannet Cand. scient i informatikk ved Universitetet i Oslo og har en MBA fra BI.

Som konsernsjef i et av Norden største IT-selskaper er Mjøs særlig opptatt av IKT som driver for økonomisk vekst og velferd.

EVRY har 10.330 ansatte i syv land. Hovedkontoret ligger på Fornebu i Oslo.

Mitt ønske er at alle, uansett bakgrunn og livsstil, tilbys omsorg tilpasset sine individuelle ønsker og behov.

Studier fra OECD indikerer at helsekostnadene i Norge vil øke ca 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2010 til ca 7 prosent i 2030. Bemanningsbehovet øker samtidig dramatisk, spesielt etter 2020. Dersom dagens bruk av og standard på tjenester holdes uforandret vil trolig etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren i 2060 passere det dobbelte av 2010-nivået.

Mer sannsynlig er det at etterspørselen øker. Mange er friske og lever lenger – ofte som et resultat av økt bruk av helsetjenester. Stadig flere vil overleve på de alderstrinnene hvor bruken av helse- og omsorgstjenester uansett vil være relativt høy.

I tillegg kommer stadige forbedringer i medisinsk-teknisk utstyr. Med ny teknikk øker også ambisjonene om forbedret sykdomsbekjempelse og helsefremmende tiltak.

Hvordan skal velferdsstaten håndtere dette? Hvordan kan flest mulig få best mulig eldreomsorg i tråd med tidens krav til komfort og livskvalitet?

Jeg mener svaret på dette er riktig bruk av teknologi. Men hva mener det norske folk? I EVRY lot vi nylig MMI spørre befolkningen om deres holdninger til teknologi og helse. Vi gjorde flere interessante funn. Generelt er holdningene til IT i helsesektoren mer positive enn man kanskje skulle tro.

70 prosent av respondentene synes det er en god ide med digital selvbetjening for bestilling av time hos fastlege. Like mange ønsker å kunne sjekke inn selv på sykehus – på samme måte som vi gjør på flyplasser og treningssentre. Og hvorfor ikke? Løsningene finnes, og brukerne, det vil si befolkningen, er stort sett kjent med hvordan det fungerer.

Forslaget om sentralisert elektronisk helsejournal mottas tilsvarende med stor interesse. 68 prosent av befolkningen tror en slik ordning vil forenkle deres møte med helsevesenet. Og 71 prosent føler seg sikre på at helsevesenet vil oppbevare deres helseopplysninger på en trygg måte.

Hvorfor går det da så sakte med digitalisering av helsevesenet? Eller som departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helsedepartementet uttalte på Difi Digitaliseringskonferanse nylig: Norsk helse-IT er puslete sammenlignet med andre land. Larsen mener sterk kommunal styringsrett er en viktig årsak til dette. Med totalt over 20.000 beslutningstagere for IT-bruk blir det komplisert.

EVRY arbeider tett med Helse-Norge og vi ser poenget. Til en viss grad hindrer anskaffelsesprosedyrene konkurranse og innovasjon. Vi møter eksempelvis manglende bestillerkompetanse, og for mindre aktører er prosessene for lange og kostbare. En forenkling vil kunne bety så vel økt konkurranse og dermed bedre tjenester for innbyggerne. Dette er noe politikerne bør ta tak i.

I eldreomsorgen står vi overfor en rekke utfordringer fremover. Helt konkret må det frigjøres tid til praktisk omsorg fremfor kontorarbeid for helsepersonell. Og nettopp her kan ny teknologi bidra med forenkling av systemer, digitalisering av tjenester etc. I tillegg kan teknologi gjøre det mulig å bli boende hjemme lenger. GPS-overvåkning og videosamtaler gir hjemmeboende eldre økt trygghet og lettere tilgjengelighet til helsepersonell.

I Norge er det kun 7 prosent av befolkningen som er negative til slike løsninger. Dette signalet bør så vel politikere som Helse-Norge ta på alvor slik at vi kan virkeliggjøre både en forenkling, fornying og ikke minst en forbedring av velferdsstaten vår.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå