Kultur og bredde foran eliteidrett?

Det virker som konturene av en ny trend som vi har sett innen sponsingen noen år blir sterkere og sterkere.

<p><b>MERCEDES PÅ OPERAEN:</b> Mercedes-Benz Norge har en avtale med Den Norske Opera. Avtalen er den største operaen har inngått.<br/></p>

MERCEDES PÅ OPERAEN: Mercedes-Benz Norge har en avtale med Den Norske Opera. Avtalen er den største operaen har inngått.

 
kommentar Jacob Lund

Jacob Lund driver eget selskap innen sponsing, marketing og merkevarebygging

Lund er utdannet lektor ved Universitetet i Bergen med historie hovedfag, og jobbet som lektor i Bergen i fire år før han var informasjonssjef ved Bergen Lysverker i åtte år.

1. januar 2012 gikk Jacob Lund av som sponsorsjef i DNB-konsernet etter 20 år i stillingen. Ingen har hatt mer makt i norsk idrett enn Lund i denne perioden.

Fokus på toppidretten reduseres, og fokus på kultur og breddeidrett forsterkes.

Hos de aller fleste av de største norske konsern innen energi, finans, telecom, kommunikasjon og mat ser vi definitivt et større fokus på breddefokuseringen, og interessen for å assosieres med kultur er også kraftig voksende. Dette har med assoiasjonsbygging og kjernekommunikasjon å gjøre, og er egentlig en annen form for «content marketing».

Utviklingen innen bruken av sponsing som kommunikasjonsverktøy er på mange måter lik den vi ser innen øvrig kommersiell kommunikasjon. Jeg vet ikke hvor mange Windows-nivåer jeg har vært gjennom, men akkurat nå er det Windows 8. Nye og mer avanserte måter å bruke kommunikasjonsverktøyet på, er i en stadig utvikling.

Sponsingen var i sin spede begynnelse pannebånd, arenareklame og startnummer, eller en messingplankett eller rubrikkannonse på teatret. Nå er det vel knapt nok noen som legger merke til noen av delene under et idretts- eller kulturarrangement, med mindre en sponsor mer eller mindre dominererer en utøver eller et kulturarrangement. Nå dras assosiasjonene til merkevaren ned mot spesifikke og sterkt målrettede grupper, og digitale applikasjoner som er under utvikling, forsterker kommunikasjonsflaten og den direkte kontakten mot målgruppen.

Behovet for, og kravet til, å kunne regne hjem sponsing og marketingspending vokser. Det som tidligere ble regnet som assosiasjonskapende og profilbyggende sponsing, dreies i større og større grad mot å måle effekten på bunnlinja. Da er det viktig å sikte skarpt - og treffe. Da utvannes og reduseres behovet for å sikte bredt med hagle.

Næringslivet kan finkalibrere og nisjerette kommunikasjon og assosiasjonsbygging mot breddeidretten, og det er det de nå gjør i sin tilnærming til den og kulturlivet. Selv om det i og for seg er gammelt nytt, så reaktiveres og utvides nå kommunikasjonen og merkevarebyggingen mot disse gruppene og mot interessante kulturbedrifter.

Den dagen kulturlivet klarer å fasilitere sitt tilbud av opplevelser og sette dem sammen i interessante pakker for kunder, ansatte og definerte målgrupper, vil denne sektoren vokse betydelig i forhold til dagens beskjedne sponsorposisjon. Her skjer en god del, men ennå er det dessverre langt fram.

Ja, jeg tror at fokuset rundt elitesponsingen vil reduseres de kommende årene, rett og slett fordi fokuset flyttes og legitimeringen av kostnadene kreves i større grad.

Da er det viktigste ikke å være i TV-ruta som en legitim assosiasjonsbygger til utvalgte målgrupper, men å treffe kunden direkte.

Derfor tror jeg ikke at sponsing av idrett og kultur vil reduseres totalt sett, men ta en ny og forsterket vei. Like sikkert som at Windows har sin 9. og 10. versjon klar til utrulling, og iPhone vil komme med to-tre nye generasjoner om ikke for lang tid, vil sponsingen utvikle nye moderne veier. Prosessen har startet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå