Kunstig vennskap mellom USA og Kina?

Kina vil ha seg frabedt amerikansk innblanding i hva slags rolle landet skal spille på den internasjonale arena.

GODE VENNER? Forholdet mellom USA og Kina, her representert ved landenes presidenter Barack Obama og Hu Jintao, er prøvende og usikkert.
GODE VENNER? Forholdet mellom USA og Kina, her representert ved landenes presidenter Barack Obama og Hu Jintao, er prøvende og usikkert.
 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Etter andre verdenskrig lyktes USA godt i å ta ledelsen globalt, ikke minst på grunn av den legitimiteten amerikanerne opparbeidet seg. Rent militært frigjorde de andre land, med tap av egne liv. I tillegg gikk USA i bresjen for dannelsen av en internasjonal verdensorden der alle land kunne være med og la sin røst høre: FN-systemet.

Så blir George W. Bush president. Han kjenner ikke magemål. «That’s okay with me. We are America», sa Bush. Om Sikkerhetsrådet ikke ville gi ham det nødvendige mandatet til å angripe Irak, ville han angripe alene. «We have prevailed», sa han tre uker etter at krigen mot Irak hadde startet, stående på et krigsskip i Den persiske gulfen. Ti år senere er amerikanerne fortsatt i Irak.

«Vær seierrik, men ikke er arrogant, og verden vil tjene deg». Det rådet fikk kong Wu under Qin-dynastiet for langt over to tusen år siden. President George W. Bush fikk aldri med seg visdommen i de ordene, mener professor Yan Xuetong ved Tsinghua University. Han mener USA opptrer arrogant og egenmektig, unngår å respektere mellomstatlige normer og avtaler som USA selv har vært med å etablere. Dermed svekkes landets autoritet.

Når det kommer til egne begreper og verdensanskuelse, har relasjonen mellom Kina og USA de seneste årene vært preget av en form for pingpong-diplomati. Frem og tilbake har landene forsøkt å få den andre parten til å tenke som en selv vil, og få den andre til å vektlegge begreper som en selv finner meningsfylte og hensiktsmessige.

«Peaceful Rise» startet Kina med. Hvoretter amerikanerne fulgte opp med «Responsible Stakeholder». På norsk: Fredelig fremmarsj og Ansvarlig aktør.

I det prestisjetunge tidsskriftet Foreign Affairs for September/Oktober 2005 skrev akademikeren Zheng Bijian, som har alle de rette politiske kontaktene i Kina, artikkelen «China’s Peaceful Rise to Great-Power Status». Kinas raske økonomiske vekst skyldes i første rekke Kinas strategiske valg om å omfavne globaliseringen. Imidlertid vil vi skrive 2050 før Kina er et middels velstående land, hevder Zheng.

Utenrikspolitisk vil ikke Kina følge i sporene til Tyskland før første verdenskrig eller Tyskland og Japan før den andre. I begge tilfeller aggressiv atferd av fremvoksende stormakter med verdenskriger til følge. Nei, «Fredelig fremmarsj» er Kinas vei, ifølge Zheng. Det innebærer at Midtens rike blir tettere integrert økonomisk med sine naboland i Øst-Asia

Mange fine ord her. Men en alt for passiv holdning, mente amerikanerne, som kontret med en tale av daværende statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet, Robert Zoellick (som senere ble sjef for Verdensbanken). Kina kan ikke være en gratispassasjer som nyter godt av den etablerte verdensorden. Landet må selv bidra til at verdensordenen opprettholdes og videreutvikles, sa Zoellick. Med større styrke følger større ansvar. Kina må bli en ansvarlig aktør.

Med sin tale inviterte Zoellick Kina til å bli en privilegert partner med USA i arbeidet med å forme den globale ordenen og å styre den globale utviklingen.

«Ansvarlig aktør»? Ansvarlig overfor hvem? Hvem sin standard gjelder? Så godt som over hele spekteret av kinesisk intellektuelle ble Zoellicks utspill avvist. Yan Xuetong gjorde den nyttige observasjonen at et land kan ikke selv avgjøre om det er en ansvarlig aktør. Det er det opp til andre å vurdere.

Kunstig vennskap som bygger på manglende kunnskap om den annen part, kan skape urealistiske forventninger. Forventninger som ikke innfris, kan i sin tur føre til ustabilitet i internasjonale relasjoner.

Professor Yans råd i denne sammenheng er at Kina og USA skulle fokusere mer på å utvikle felles interesser, snarere enn å prøve å påtvinge den andre part sine egne begreper og verdensanskuelse.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå