Late ungdommer

Er ungdom egentlig latere, spør Arne Jon Isachsen.

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Den første mai fortalte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til VG at hun er skremt over hvor lat ungdommen er. Det fikk hun mye pepper for. Blant annet i avisoppslag der ungdom følte seg uthengte av arbeidsministeren. Men å hevde at ungdom er latere nå enn før, er ikke noe angrep på den enkelte. Hvis man ikke skal kunne si noe om populasjonen generelt (i denne sammenheng om norsk ungdom) uten å bli angrepet for å fornærme enkeltmennesker, er vi er på ville veier.

Her er et nytt utsagn, denne gangen er det meg som står bak. Ungdom i Norge var lavere før enn nå. Det er uomtvistelig riktig. Høyden på norske rekrutter har steget fra 170 cm i 1900 til 174 cm i 1937 og videre til 180 cm i 1980-årene, for siden å bli liggende på det nivået. Skulle noen som var 18 år i 1937 av den grunn føle seg fornærmet over utsagnet om at guttene den gang var lavere enn nå?

Er det noe poeng å finne frem fotografi av bestefar som var 18 år i 1937, for så med tyngde å anklage meg for å ha fornærmet slekten ved å påstå at han var lav når han granngivelig stod 192 cm på strømpelesten, til slektens glede og stolthet? Klart det ikke er noe poeng. Jeg har ikke sagt at bestefaren din var lav. Jeg har bare gjort deg kjent med en observasjon: Atten år gamle norske gutter var i gjennomsnitt 6 cm lavere i 1937 enn de er nå.

Hanne Bjurstrøms observasjon er selvsagt spekulativ. At ungdom er latere nå enn før. Men at den enkelte ungdom av den grunn skal føle seg fornærmet, er det ingen grunn til.

Så til selve saken. Er ungdom nå latere enn før? I grunnen et ganske artig spørsmål. Og ikke uviktig. Men først, hvordan skal vi forstå uttrykket lat og latskap? Er noen født late? Ligger det i genene? Hvor mye og på hvilke måter spiller miljøet inn? Hva kan man eventuelt gjøre for å unngå å få late barn og lat ungdom? Hvordan er rammebetingelsene i samfunnet lagt til rette for å utvikle egenskapen latskap?

Av alle disse spørsmålene skal jeg bare si litt om det siste. Rammebetingelsene for å utvikle latskap er blitt bedre. Det er hovedtesen. Hvilket – om den er riktig – innebærer støtte til Hanne Bjurstrøms observasjon. Om du har tendens til latskap, tilbyr velferdsstaten ordninger som gir gode vekstvilkår for denne tendensen. Man blir sørget for. Et annet forhold som trekker i samme retning, er at foreldre i større grad nå enn før gir barn og ungdom saker og ting som barn og ungdom tidligere måtte jobbe for.

På den annen side – uttelling for kunnskaper og ferdigheter er større nå enn tidligere. Stikkordet er globalisering og økt konkurranse. Incentivet til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter er større enn noen gang. Det trekker i motsatt retning. Det er mindre grunn til å være lat nå enn før.

Om «på den annen side» er den sterkeste drivkraften, kan man påregne at ungdom i dag er mindre lat enn ungdommen var tidligere.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå