Navarsetes virkelighetsfjerne ønsketenkning

Små land har aldri hatt så stor innflytelse over europeisk politikk som nå.
kommentar Paal Frisvold

Født: 5. mai 1962 i Oslo.

Frisvold er basert i EU-hovedstaden Brussel, og jobber for miljøstiftelsen Bellona. Han er også leder for Europabevegelsen. Han har tidligere drevet rådgivningsbyrået Brusselkontoret, hvor han nå er styreleder. Har også bakgrunn fra Norges Rederiforbund, OECD- og Efta-sekretariaet og den norske ambassaden i Beijing.

Avhengig av: Å kommunisere.

Drømmebil: En med brenselcellemotor.

Angrer på: Alt jeg ikke turte.

Favorittartist: Fred Astaire.

Beste bok: «Lillelord» av Johan Borgen.

Liv Signe Navarseteskriver i Dagsavisen 7. august at hun "mer enn gjerne" vil diskutere hva EU står for og "kva det betyr for små land i Europa. Lisboa-traktaten er eit godt døme". Og så begrunner hun sitt standpunkt med at Tyskland og Frankrike (de store landene) har fått vesentlig øket stemmeandel i det lovgivende EU-rådet mens Danmark og Sverige har fått en tilsvarende reduksjon.

Rent bortsett fra at EUs ministerråd bare er et av tre organer i EUs beslutningsprosess, er hun vel klar over at den forslåtte revisjonen av stemmefordelingen har sammenheng med at bindende vedtak bare kan fattes når demokratiske forsvarlig hensyn er tatt til både befolkning og de enkelte lands interesser: For bindende vedtak krever både tilslutning av minst 65 prosent av EUs befolkning og minst 55 prosent av medlemslandene.

Praksis viser at avstemning benyttes i et svært begrenset omfang og at over 80 prosent av alle EU-regler vedtas ved enstemmighet i Ministerrådet. Men hovedsaken er at Danmark og Luxembourg får helt lik anledning til å legge frem sine synspunkter og forhandle om kompromisser som for eksempel Polen og Spania. En sterkere innflytelse på og i europeisk politikk har små land aldri tidligere hatt.

Som eksempel på hvordan EU overkjører små medlemsland trekker hun frem folkeavstemningen om Lisboa-traktaten i Irland. Men er ikke dette eksemplet et tegn på at EU nettopp ikke overkjører små land? For det første utsettes ikrafttredelsen av den nye traktaten nettopp pga Irlands holdning. Og for det andre bøyer "det mektige EU" seg etter dette ene landets ønsker og krav om at det tas hensyn sine tre hovedinnvendinger (nøytralitet, abort- og skillsmisselovgivning og en egen kommissær) slik Det europeiske råd vedtok i vår.

Kan Navarsete vise til et eneste eksempel i europeisk historie på at et lignende hensyn til et lite lands særinteresser noen gang er blitt tatt? Lisboatraktaten vil dessuten gi en allianse av nasjonale lovforsamlinger anledning til å blokkere Kommisjonens forslag. Skaffer man en million underskrifter kan man endre eller forlange en ny EU-lov.

Statsråd Navarsetes innlegg er en dramatisk illustrasjon på hvordan både manglende informasjon og klar desinformasjon har skapt så totalt misforståtte oppfatninger om EU i norsk opinion. Det er i seg selv ganske tragisk. Langt verre blir det imidlertid når selv en partileder og fremtredende medlem av vår regjering viser seg så mangelfullt informert av hva EU er, hva det står for og hva det betyr for våre muligheter til å ivareta norske interesser i dagens Europa.

EU er på ingen måte perfekt. Ei heller er det fullført. Men alle andre moderne land på vårt eget kontinent har kommet frem til at dagens samarbeidsform er den beste vei å gå. Å stå utenfor dagens EU-samarbeid, eller å fortsette EØS-tilværelsen, fratar oss muligheten til å delta i utformingen av felles løsninger på problemstillinger vi har i akkurat samme grad som våre europeiske naboer. Noe annet fremstår som virkelighetsfjern ønsketenkning.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå