Det enkle er ofte det beste

For mange makroøkonomer føltes kanskje det overraskende lave inflasjonstallet for januar i Norge som en "Deja-vu" opplevelse. Overraskelsene følger imidlertid et enkelt mønster.
kommentar Olav Chen

Født: 20. november 1977 i Kongsvinger. Foreldre fra Shanghai.

Chen er senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltnings allokeringsgruppe. Han begynte i Storebrand som konserntrainee. Chen er utdannet sosialøkonom fra London School of Economics og Universitetet i Oslo (MSc Economics og cand.oecon.).

Avhengig av: God mat. God kaffe. God internettilkobling.

Drømmebil: Min gamle Golf (når den er uten komplikasjoner..)

Angrer på: Manglende oppmøte hos ORKIS Leksehjelpen. Flere frivillige bør melde seg!

Favorittartist: Jet

Beste bok: Liar’s Poker av Michael Lewis

Inflasjonstallet er noe som rente- og valutamarkedene følger med argusøyne. Om man skulle velge et makrotall som har størst betydning for norske renter og dermed kroneutviklingen, vil de fleste eksperter si kjerneinflasjonstallet KPI-JAE (konsumprisindeksen justert for avgifter og energi). Ikke uten grunn brukes det derfor store ressurser i ulike analysemiljøer til å prognostisere utviklingen i dette tallet. Forløpet i dette tallet får mange til å uttale seg om hvor renten skal videre.

Overraskelsene i januar burde man derimot ikke legge for stor vekt på. Januar er som alle vet den fremste salgsmåneden. Klær, sko, møbler og andre varer dumpes i pris for å rydde hyllene for gamle varer. Ikke overraskende er det derfor at prisene alltid faller i januar som følge av dette. Med tall helt tilbake til 70-tallet kan vi se det klare sesongmønsteret.

I motsatt ende ser vi at prisene alltid øker kraftig i september etter at sommersalget er unnagjort (se figur 1 nederst i saken). Det som virkelig er overraskende er derimot at dette overrasker økonomene og markedene år etter år (se figur 2)!

Siden publiseringen av KPI-JAE startet i 2002 har alle januartallene skuffet kraftig i forhold til forventningene. Ikke overraskende er september også måneden inflasjonen i snitt har overrasket, men mest på oppsiden. Uansett hvor enkelt dette funnet dermed høres ut, har det med å vente et lavt tall januar og et høyt i september vist seg å være en god leveregel.

Et motargument er at avgiftsendringene i januar har ført til bommene, men denne forklaringen holder ikke mål for september-bommene. Dessuten er januar og september bare ekstremmånedene; sammenhengen er påfallende tett for hele året. Sesongjustering av økonomenes forventninger har trolig ikke vært tilstrekkelige.

For markedene er overraskelsen/surprisen i form av differansen mellom faktisk og forventet tall minst like viktig som nivået på det faktiske tallet. Storebrand Kapitalforvaltning overvåker derfor den globale og norske økonomien nøye ved å samle systematisk på løpende makroøkonomiske nøkkeltall. Vi samler også forventninger som markedet (økonomenes snittforventninger på Bloomberg) har hatt til de publiserte tallene. Dermed kan vi for alle viktige tall se positiv, negativ eller null (faktisk tall er lik forventet) surprise, og rent objektivt si om forventningene har ligget for høye eller for lave. Samtidig kan vi se om det er systematiske bom for enkelte tall. Funnet for inflasjonstallene tilsier at vi ikke har hatt tilstrekkelige adaptive inflasjonsforventninger.

Nylig publiserte Norges Bank liknende funn for sesongmønster i inflasjons-tallene. Vi har altså gått et steg videre og kvantifisert forventningsbommene til sjefsøkonomene og analytikerne. Nå må det også sies at sesongeffektene har blitt sterkere og gjort dette vanskeligere. Likevel er det merkverdig god sammenheng mellom sesongmønsteret og surprise i inflasjonstallene. Noen treffer selvfølgelig bedre enn andre, da det forventede tallet er median/snittet av omlag 20 anslag. Utenlandske økonomer tar nok i større grad prognosene som venstrehåndsarbeid.

Siste negative surpriseden lave inflasjonen i januar – er dermed neppe noe Norges Bank vil legge for stor vekt på. Et enkelt tall er altfor lite, spesielt med januartallene. Dessuten er vi nå tilbake inflasjonsbanen som Norges Bank selv prognostiserer. Selv om rentemarkedet nå priser inn rentekutt mot slutten av året, mener vi at det er for tidlig å avskrive inflasjonsbekymringen. Det er en av grunnene til at vi har ment at norske renter vil holde seg høye tross utviklingen internasjonalt

.

Selv om fokuset i rente- og valutamarkedene er på kjerneinflasjonen, viser nå totalinflasjonen målt ved KPI klart høyere inflasjon som nærmer seg 4 prosent. Ironisk nok vil høye tall målt ved denne indeksen kunne føre til enda høyere inflasjon. Den største komponenten i inflasjonsmålingen er nemlig husleier, som delvis følger KPI-utviklingen siden husleier nettopp blir KPI-justert!

Dessuten fører et dårligere boligmarked til at flere leier. Høyere renteutgifter og mindre boligprisvekst gjør også at utleiere vil ha høyere leie. Samtidig opplever vi nå baksiden av globalisering og Kina-effekten. Matprisene globalt presses opp. Inflasjonen vil stige igjen kraftig i februar. Rema 1000 og andre har justert opp prisene i februar. Det enkle er ofte det beste.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå