Nye regler skaper en revolusjon i USA

Hva er bedre enn at risikoen fordeles på mange småbeløp, og samtidig gir deg en veldig god test på markedet? Crowdfunding er fremtiden.

<p><b>PENGER FRA FOLKET:</b> Små bidrag blir til store beløp. Crowd-investing sprer seg over hele verden, og vil gjøre menigmann til investor.</p>

PENGER FRA FOLKET: Små bidrag blir til store beløp. Crowd-investing sprer seg over hele verden, og vil gjøre menigmann til investor.

Richard Paulsen
kommentar Richard Paulsen

Daglig skribent for Nordnetbloggen.no og for boligportalen nestehelg.no. 

Har 12 års erfaring fra megling/trading. Første del som derivatmegler i shipping og resterende periode aksjer.

Tidligere arbeidsgivere har vært Imarex, Klaveness, FIS, Arctic Sec og GCM

Begrepet crowdfunding har eksistert i flere år, og er betegnelsen på at mange går sammen om å finansiere et prosjekt med en liten sum hver. Ny teknologi som sosiale medier, sørger for at gode prosjektet kan få donasjoner av flere tusene mennesker uten at det skaper merarbeid for initiativtagerne. Den største plattformen i USA heter Kickstarter, og har siden oppstart hentet over 320 millioner dollar til ulike prosjekter.

Crowdfunding fungerer slik at du legger frem et forslag til publikum, som for eksempel; Jeg trenger 10.000 dollar for å spille inn en plate. Alle som donerer 20 dollar får en signert plate i retur. Prosjekter som har blitt finansiert varierer fra bøker, dokumentarer, kunst, dataspill (en reproduksjon av et dataspill hentet 2 millioner dollar hos fansen) osv. Det geniale med konseptet er at utøverne får testet markedet i forkant, og skapt en kundegruppe og gjort presalg før man starter produksjonen.

Mark Cuban som er en kjent ventureinvestor i USA, sa nettopp at det burde være obligatorisk for alle gründere å teste ut produktet sitt på for eksempel Kickstarter før de går live. Det skaper gratis markedsføring, testing av markedet og mulig presalg.

I Sverige finnes plattformen fundedbyme, og i Norge har en satsning som New Jelly kommet på plass. Det er vel og bra for små kunstnere og utøvere, men hvordan kan næringslivet benytte seg av dette?

I fjor ble «JOBS act» i USA vedtatt, og der åpnet de for at man kunne hente penger til egenkapital gjennom crowdfunding. Selskapsemisjoner er strengt regulert, og lovverket er noenlunde likt i hele den vestlige verden. Nå har altså USA åpnet opp, og det er egentlig ikke noe poeng for Norge å være sist i rekken, for dette kommer for fullt.

Tidligere var det en rekke krav som var dyre og vanskeligjorde en slik prosess, spesielt med hvor mange du kan henvende deg til for å få en investering. I Norge er grensen 49 stykker, skal du prospektere på over 50, må du ha et godkjent prospekt og helst gjennom regulert megler. Idar Vollvik fikk tyn for dette da han henvendte seg til Facebook-følgerne sine og spurte om de ville investere i Ludo.

Under «JOBS act» er det nå ingen begrensinger på hvor mange man kan markedsføre aksjer til. De eneste begrensingene ligger hos investorene, som ikke kan investere mer enn 10.000 dollar eller 10 prosent av sin årsinntekt. Riktignok er ikke disse reglene spikret enda, fordi SEC ( Det amerikanske finanstilsynet) skal komme med sin endelige anbefaling senere denne måneden.

I Norge er egenkapitalmarkedet begrenset til venner, kjente og enkelte ventureinvestorer for mindre selskaper som skal hente småbeløp. Går du til meglerhusene, som er beskyttet av finanstilsynet som de eneste som kan hente egenkapital for andre, vil de vise deg døren hvis du skal hente under 50-100 millioner.

Jeg synes det er på tide at bredden av befolkningen lærer å tenke som investorer, med hva det innebærer av risiko og gevinst. Det er ingen grunn til å beskytte en investering på 10.000 kroner. Det kan blåses på et stereoanlegg eller en fuktig kveld på byen, det er ingen som holder deg igjen da. Hvorfor skal ikke lovverket tilpasse seg nye distribusjonsformer?

Hvis du har en god idé, og du legger ut investeringsforslaget på en crowdfunding-plattform eller i sosiale medier, vil du få et sterkt signal om dette prosjektet er levedyktig. Løper publikum i bena på hverandre for å investere, er det også et sterkt signal på at forretningsideen er god. Får du kun én aksjetegner, og han er din pensjonerte far, bør du gå tilbake til tegnebrettet.

Hva er bedre enn at risikoen fordeles på mange småbeløp, og samtidig gir deg en veldig god test på markedet?

Inntil Norge får et nytt regelverk, får vi nøye oss med crowdfunding i form av donasjoner mot gjenytelse. Neste gang jeg skriver en bok, kommer jeg til å søke forhåndsbestillinger gjennom en slik plattform, for å teste bokideen på publikum før jeg går videre med prosjektet. Det vil reduserer risikoen betraktelig.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå