Om å beskrive virkeligheten

Økonomisk historie er viktig, og det er det å lure på ting også.

<p><b>PANIKK:</b> Et arkivbilde av Wall Street, tatt fra da panikken brøt ut etter flere dager med kraftig børsfall. E24s spaltist mener økonomisk historie er viktig.</p>

PANIKK: Et arkivbilde av Wall Street, tatt fra da panikken brøt ut etter flere dager med kraftig børsfall. E24s spaltist mener økonomisk historie er viktig.

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Professor Robert Solow ved MIT fremholder hvor lett det er å undervurdere betydningen av «nøye observasjoner og skarpsindige generaliseringer». Og legger til at det er:

«… mye som taler for at man bør se meget nøye på den biten av virkeligheten man er opptatt av, og ganske enkelt spørre; hva er det som foregår her?»

Nettopp det glemte man i oppløpet til finanskrisen, å stirre realitetene dypt inn i øynene, beskrive det man så, i et forsøk på å forstå hva som foregikk. I stedet nøyde man seg med å finpusse teoritunge, men akk så lite anvendelige modeller der aktørene er rasjonelle, informasjonen god og beslutningene av en slik karakter at ingen angrer på noe etterpå.

Økonomer som i hovedsak har sin akademiske trening i teori med generelle likevektsmodeller i sentrum, mangler ofte sammenligningsgrunnlag. Var det paralleller til krisen som startet i USA i oktober 1929, til situasjonen sommeren 2007? Hva diskuterte man som virkemidler den gang? Den som har trening i og kunnskap om økonomisk historie, kan lettere se nyanser i virkeligheten her og nå.

Hyman Minsky (1919-1996) skrev mye om finanskriser. Han mente det var et nært samband mellom realøkonomi og hva som foregikk i bank- og finansvesen. Men det han skrev og sa brydde økonomer seg lite om. Bortsett fra sånne som Charles Kindleberger, professor ved MIT han også, som skrev en bok om finanskriser basert på Minskys teori.

Charles P. Kindleberger observerte, lurte på ting og fortalte sine historier. På jakt etter selv å lære noe snarere enn å følge en systematisk agenda for sin forskning. Men han var også skeptisk til dem som mente seg å vite. Professor Robert Solow sier i forordet til en bok av Kindleberger, at han vurderte det slik at det å tviholde på rigide oppfatninger til tross for klare bevis om at tingene ikke forholdt seg slik, «var en farlig form for irrasjonalitet, særlig når den var fremtredende hos folk med makt.»

Det er både trist og bekymringsfullt at en person med Kindlebergers tilnærming kanskje ikke ville fått fast stilling ved et topp universitet i våre dager. Den type forskning han bedrev, blir ikke estimert nå for tiden, ville vel Hamsun sagt.

Minsky ble underkjent ikke fordi han sa det han sa. Men på grunn av måten han sa det på. Tiden hadde gått fra verbale resonnementer. Det var trist. For Minskys innsikt ville gitt en bedre forståelse i forkant av finanskrisen. Som kanskje dermed ville ha blitt mindre alvorlig. I etterkant, når krisen først var et faktum, ville bedre skolering i tidligere tiders kriser neppe vært noen ulempe. Virkningene av finanskrisen vil den vestlige verden slite med i mange år til.

Et sentralt element hos Minsky er at ubalanser lett bygger seg opp i gode tider, når kreditten flyter fritt og rentene er lave. Selve begrepet «The Great Moderation» som blant annet Ben Bernanke, sjefen for den amerikanske sentralbanken, allerede i 2004 hadde på blokken som tema for forskning, ville ringt en bjelle hos Minsky.

Når noe har gått bra lenge, og svingninger i økonomien er moderate, kan man frykte uro rundt neste sving. Om Minsky hadde levd og skulle annonsert et stort forskningsprosjekt i 2004, hadde han kanskje kalt det «Stille før Stormen»?

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå