Oslo Børs ved en korsvei

Ting er ikke som de engang var, ei heller i aksjemarkedet.

NYE TIDER: Børsdirektør Bente A. Landsnes bør vurdere om det er mulig å gjøre Oslo Børs til en markedsplass uten algoritmehandel, mener Helge Lunde.
NYE TIDER: Børsdirektør Bente A. Landsnes bør vurdere om det er mulig å gjøre Oslo Børs til en markedsplass uten algoritmehandel, mener Helge Lunde.
kommentar Helge Lunde

Født: 21. november 1967 i Fredrikstad.

Helge Lunde er seniorrådgiver for finansiell kommunikasjon og investorrelasjoner hos Geelmuyden.Kiese AS.

Han har gjennom de to siste tiår arbeidet som megler og analytiker i flere av de rådende meglerhus i Norge.

Avhengig av: Realtime børskurser.

Drømmebil: Jaguar E-type.

Beste bok: Den sist leste

E24 har i den siste uken satt et skarpt søkelys på aksjeroboter og deres etter hvert omfangsrike aktivitet på Oslo Børs. En ny hverdag er her for alle som befatter seg med børs og aksjehandel.

Men det nærmer seg allerede lunsjtid, for selv om det først nå er merkbart med høyfrekvent handel, så kom robotenes inntog allerede ved innføringen av MIFID (Markets in Financial Instruments Directive) 1.november 2007.

Foruten å skulle regulere meglerbransjens rådgivning overfor kunder og dermed gi investoren bedre beskyttelse mot grådigheten i finansbransjen, så åpnet MIFID også for såkalte MTF eller (Multilateral Trading Facility) eller på folkespråk kalt alternative markedsplasser.

Disse minibørser handler i praksis aksjer som en hvilken som helst annen børs, men kan kun handle aksjer som er godkjent for notering av en regulert markedsplass (Oslo Børs i Norge). En MTF kan altså ikke notere nye aksjer.

Tanken med de alternative markedsplassene var å gi investoren bedre vilkår ved å skape konkurranse på selve omsetning av verdipapirer. Flere av MTFene er i dag kjennetegnet med lave avgifter og gode tilpasninger til algoritmehandel med moderne systemer. De er for en stor del innrettet mot robotene og har disse som sine primærkunder og viktigste levebrød.

Robotene er på sin side også et verktøy for sine eiere til å tjene penger. De er konstruert for å gjøre det samme som alle andre i aksjemarkedet; å kjøpe aksjer billigere enn man selger.

Nå er ikke konstruktører av aksjeroboter dumme. Det ville være rent naivt som konstruktør å tro du skal tjene penger fra andre roboter. Da lager du ikke roboten fordi du vil slå et aksjemarked, men heller tjene penger på annen manns innkompetanse, og det tjener du penger på kun en gang.

Men det betyr at algoritmehandel er konstruert for å slå mynt på de vanlige aktører som kjøper sine aksjer basert på verdivurdering eller konstantstrømsanalyser. De som legger inn sine ordrer motivert av et eierskap i selskapet man har analysert. Denne likviditeten er det aksjerobotene skal hente sine penger fra.

Gjør deg selv et tankespill; Hva ville ha skjedd med aksjerobotene om ikke den reelle kjøperen og selgeren hadde vært tilstede i aksjemarkedet, men markedet kun hadde bestått av mange automatisert algoritmesystemer? Det er vanskelig å se at roboter kan eksistere i et slikt marked.

Og her kommer det interessante med E24 sine analyser inn. For det synes som om det er en klar sammenheng med inntoget av aksjeroboter, og fallet i Oslo Børs sin tapte markedsandel i forhold til de alternative markedsplasser.

For 3 år siden skjedde nesten all handel i norske aksjer på Oslo Børs. Den gamle markedsplassen er fortsatt den viktigste og der de fleste handler skjer, men i dag omsettes mer enn hver fjerde «norske» aksje på en annen børs en Oslo Børs. (ref graf under.)

 

Men Oslo Børs er ikke noe enestående eksempel. Tvert imot har de fleste andre børser i Europa opplevd en like sterk overgang til alternative markedsplasser. Eksempelvis har London Stock Exchange nå nesten bare halvparten av handelen i sine ”egne aksjer” igjen, mens svenske NASDAQ OMX har 65 % markedsandel på sine topp 30 aksjer.

(kommentaren fortsetter under grafen)

 

Når man ser denne trenden kan man spørre seg; Hadde Oslo Børs kanskje tjent på å være en markedsplass uten algoritmehandel? En børs som ikke tillot ordrer uten faktisk handelsmotiv og fjernet muligheten for høyfrekvent ordreinnleggelse. Slik at aksjerobotene heller fikk være på en MTF der de ville møte andre algoritmehandlere?

Ny teknologi som Smart Order Routing vil riktignok gjøre dette vanskelig å gjennomføre. Men jeg mener det allikevel er et interessant tankeeksperiment for en børs å gjøre seg, nettopp fordi en spesialisering og tilpasning overfor en gruppe vil være attraktivt for denne. På samme måte som de alternative markedsplassene har tilpasset seg og gjort seg fine for robotene.

Jeg vil gjerne utfordre E24 til å utvide sine analyser til også å se på omfanget av robothandelen over tid og sette denne i sammenheng med utviklingen i markedsandel for Oslo Børs. Det kan være svaret gir seg selv for Oslo Børs i en slik sammenstilling, ettersom den økonomiske tyngdekraft også kan vise seg å gjelder for en regulert markedsplass.

Les litt av det E24 har skrevet de siste ukene:

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå