Putins stjerne i fritt fall

Hvis Putin undertrykker andre presidentkandidater, kan det slå tilbake på ham selv.

MISTER POPULARITET: Statsminister Vladimir Putin har tapt popularitet i den russiske befolkningen. Her snakker han mens president Dmitry Mevedev lytter under et møte med støttespillere i Moskva 1. desember 2011.
MISTER POPULARITET: Statsminister Vladimir Putin har tapt popularitet i den russiske befolkningen. Her snakker han mens president Dmitry Mevedev lytter under et møte med støttespillere i Moskva 1. desember 2011.
 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Som president i to perioder fra 2000 til 2008 styrte Putin Russland med fast hånd. Da Putin gikk av som president for fire år siden, slik konstitusjonen krever, følte fire av fem russere at de kunne stole på ham. Og nær én av tre ville ha Putin som president på livstid. Forestillingen om at Russland trenger en sterk leder for å lykkes, selv om det kan gå på demokratiet løs, stod sterkt i befolkningen.

Slik er det ikke lenger. En stagnerende, råvarebasert økonomi og utbredt korrupsjon har tært på Putins popularitet. På indeksen for «corruption perception» til Transparency International er Russland rangert som 143, det vil si meget langt nede. Kina på 75. plass har også et solid potensial for forbedringer. Men det som virkelig har gjort at Putins popularitet har rast nedover det siste året – i dag sier 44 prosent at de stoler på landets statsminister, mot 63 prosent for et godt år siden – er to ferske begivenheter:

  • For det første Putins beslutning om på nytt å stille til valg som landets president den 4. mars i år.
  • For det andre omfattende valgfusk til fordel for Putin og hans parti ved valg til nasjonalforsamling den 4. desember i fjor.

Hva slags samfunn er det vi har, tenker nok mange russere, når Putin og Medvedev kan herse slik med oss? En vits på folkemunn går slik: Putin og Medvedev går på restaurant i år 2025. Regningen kommer, og Putin skal til å betale. «Ikke så rask», sier Medvedev. «Det er min tur til å rive i. Jeg er president nå. Du er bare statsminister.»

Motstanden mot Putin synes bredt folkelig basert. Ikke konkurrerende politiske partier som i første rekke målbærer protestene. De som protesterer er drevet av sivile og menneskelige verdier, fremfor alt av verdighet, fremholdes det i avisen The Economist. Man er mer opptatt av at valg går rett for seg enn av hvem som blir valgt og hvor godt de ulike politiske partiene gjør det. Verdighet som et velfungerende demokrati vil gi den jevne russer, står i sentrum.

Blant dem som sympatiserer med disse protestbevegelsene finner vi Alexei Kudrin, inntil nylig finansminister i Russland, en jobb han hadde i elleve år. I 2010 ble han ble hyllet som årets finansminister av bladet Euromoney. Men det holdt ikke. Da Kudrin gikk åpent ut og kritiserte Putin og Medvedev for å skulle bytte jobb, var Kudrin med ett ikke lenger finansminister.

Verdighet er noe annet enn stolthet. Verdighet har noe å gjøre med hva slags folk vi er. Ikke bare med hva vi får til, og som andre gjerne kan la seg imponere over. Vel gjennomførte olympiske vinterleker om et par år kan gi russerne stolthet. Verdighet stikker dypere.

Tar du verdigheten fra et land, mon tro om du da også tar fra det stabiliteten?

I alle land som en gang har vært mektige, ligger overdreven nasjonalisme på lur. Så også i Russland. Men om mye av den folkelige bevegelsen vi ser nå skyldes kravet om verdighet, hvor godt vil Putins strategi basert på appell til fordums storhet slå an?

Vil Putin i tiden frem til valget den 4. mars sterkt undertrykke andre kandidater og sette demokratiske spilleregler ut av funksjon? Med så nær som full kontroll på alle landsdekkende TV-kanaler, og med media for øvrig, har han god anledning til det. Om stadig flere russere ser dette og gremmes over den manglende verdighet ved slik fremferd, risikerer en slik strategi å slå tilbake på Putin selv. En valgomgang nummer to kan det bli behov for, slik Jeltsin erfarte i 1996, før presidentvervet er sikret. For Putin blir vel president igjen?

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå