Samfunnet sett ovenfra

Sett fra regjeringskontorene er ditt valg ufornuftig.

			Det gikk bra i Helse Vest, men datavirus kan bli fatalt på et sykehus.
Det gikk bra i Helse Vest, men datavirus kan bli fatalt på et sykehus.
kommentar Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H). Tidligere utdanningsminister og mangeårig stortingsrepresentant for Telemark Høyre. Vokst opp i Porsgrunn, født 1978. (Foto: Scanpix)

Det er et faktum at flere menn velger rørleggeryrket og flere kvinner velger omsorgsutdanning, likeså at kvinner er mer hjemme med barna, mens menn ofte ønsker å arbeide i stedet, ikke minst fordi de tjener mer. Sett i et makroperspektiv er det liten tvil om at våre frie valg skaper mønstre som neppe kan sies å være tilfeldige. Det er systematiske forskjeller mellom hva menn og kvinner velger, slik er det bare.

De systematiske forskjellene tidligere i livet gir så opphav til andre forskjeller. Siden kvinner i større grad enn menn jobber i omsorgsyrker, får de også i større grad arbeid i offentlig sektor. Der er lønnen lavere enn hos private, selv om kvinner kan ha like lang utdannelse som menn. Sett fra toppen av regjeringsbygget kan dine valg være ufornuftige

Siden kvinner ikke bare blir gravide, men er lenger hjemme med barna og tar en større del av husarbeidet, har de også en tendens til å bevege seg saktere opp karrierestigen enn menn, noe som igjen fører til at mange har lavere lønninger enn menn, igjen på tross av lengden på utdannelsen.

Det finnes altså systematiske forskjeller hvis man ser samfunnet fra oven. Sett fra toppen av regjeringsbygget kan dine valg være ufornuftige, gammeldagse og kanskje med på å reprodusere kjønnsulikheter i samfunnet.

Det finnes to måter å forholde seg til dette på (de fleste av oss vil nok blande perspektivene noe).

En holdning, mer dominerende på venstresiden, mener makroperspektivet viser at samfunnet er urettferdig. Mønstrene i seg selv er bevis på at vi ikke har like muligheter. Derfor må politikken inn for å styre, for å endre mønstrene slik at vi kan oppnå rettferdighet. Det skjer gjennom styring av foreldrepermisjonen, kjønnskvotering eller forfordeling av det overrepresenterte kjønn.

Det andre perspektivet tar utgangspunkt i noe helt annet, nemlig den enkelte persons eller families valg. Selv om ingen valg er frie i den betydning at de tas i et vakuum, uten påvirkning eller impulser fra andre mennesker, er et valg like fullt et valg. Snarere enn å se på makromønstrene, vil et slikt perspektiv se på mikronivået. Det du velger kan være tradisjonelt, kjedelig, ja, kanskje til og med ufornuftig. Men det er like fullt ditt valg.

I norsk politikk i dag antar vi automatisk at det er riktig og nødvendig å styre mikrovalgene for å endre makroresultatet, men det er et ideologisk verdispørsmål, ikke en automatisk slutning. Selv om hundretusenvis av små valg kan produsere mønstre som er "gale", er det grunn til å anta at de samme valgene gir mønstre som føles riktige for den enkelte i hans eller hennes livssituasjon.

Det tilsier varsomhet før man overprøver folks frie valg. Sett fra regjeringskontorene er kanskje valgene gale, men hvem er det egentlig som i siste innstans skal bestemme det?

Klikk her for å motta E24s Nyhetsbrev

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå