Sell in May and go away

Det er nachspiel på aksjemarkedet. Det kan være bra, men som regel er det en nedtur.
kommentar Olav Chen

Født: 20. november 1977 i Kongsvinger. Foreldre fra Shanghai.

Chen er senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltnings allokeringsgruppe. Han begynte i Storebrand som konserntrainee. Chen er utdannet sosialøkonom fra London School of Economics og Universitetet i Oslo (MSc Economics og cand.oecon.).

Avhengig av: God mat. God kaffe. God internettilkobling.

Drømmebil: Min gamle Golf (når den er uten komplikasjoner..)

Angrer på: Manglende oppmøte hos ORKIS Leksehjelpen. Flere frivillige bør melde seg!

Favorittartist: Jet

Beste bok: Liar’s Poker av Michael Lewis

Mantraet "Sell in May and go away" gjentas hvert år om aksjemarkedet i ulike versjoner. Opprinnelsen til den enkle investeringsstrategien følger av et historisk sesongmønster. Ifølge Ned Davis Research som har gjort en studie av fenomenet, er tallenes tale klar: hadde man i 1950 investert .000 i den amerikanske aksjeindeksen S&P500 og latt pengene stå i markedet i perioden fra mai til oktober hvert eneste år frem til 2007, ville nettogevinsten ha vært fattige 10.056 dollar. Hadde man derimot latt summen kun være investert fra november til april, ville nettogevinsten ha vært på formidable 372.890 dollar! Mesteparten av aksjeoppgangen har historisk sett altså kommet i sistnevnte periode, mens perioden vi nå er inne har gitt minimalt. Sesongmønsteret er likevel ikke det eneste forholdet som kan gjøre det utfordrende å ha en høy aksjeandel fremover.

Det har uten tvil vært god stemning i aksjemarkedet de siste to månedene. Dommedagsprofetiene som pessimistene kom med da det blåste som verst i januar og mars slo nok en gang ikke til. Globale aksjemarkeder målt ved MSCI World i lokal valuta er opp 10 prosent siden bunnen i mars. Oslo Børs er opp med det tredobbelte i samme periode, godt hjulpet av en oljepris som setter nye rekorder ukentlig (ikke bare i dollar).

Jeg mente i slutten av januar at aksjemarkedene var oversolgt og bunnen for pessimismen nær, blant annet fordi vi ikke så for oss en kraftig resesjon i USA. "Resesjonscallet" har økonomer prøvd seg på siden 3. kvartal i fjor, og nå klarer man vanskelig å stable sammen et slikt scenario (i definisjonen av to negative kvartaler på rad). For det første har veksten vært svak - men ikke negativ - de siste kvartalene. Vekst på et allerede lavt nivå gjør sannsynligheten for ytterligere kraftig fall trolig liten. For det andre slår nå stimulien fra skattepakken og pengeoverføringen inn - tilsvarende 1 prosent av BNP.

Til tross for at vi ikke får en resesjon denne gangen er vekstutsiktene for USA fortsatt svake. Storbrand Kapitalforvaltning har lenge trodd på avtagende og lav vekst. Bekymringen for en ordentlig kredittkrise har riktignok klart avtatt, etter at sentralbanken viste at de ville kausjonere ut alle store banker på konkursens rand, som Bear Stearns.

Men selv om ett problem er ute av likningen, står fortsatt utfordringene i kø for amerikanerne. Fortsatt dårlig boligmarked, forverret arbeidsmarked, skjerpet utlånspraksis og høy oljepris taler for at etterspørselen i USA vil forbli lav fremover. Bevisbyrden ligger denne gangen på de amerikanske konsumentene, selv om de gang på gang har overrasket tidligere. Forbrukertilliten i USA er på rekordlave nivåer, og et av de siste positive holdepunktene - arbeidsmarkedet - viser nå klare tegn til svekkelser. Oppsigelser har bare så vidt startet og spesielt da innen finanssektoren. Med tanke på at den amerikanske konsumenten fortsatt er giganten i global sammenheng er dette dårlig nytt. Syklisk sett er derfor aksjer krevende. Sannsynligheten for å få positiv avkastning i denne konjunkturfasen er etter vår mening lavere enn en normalsituasjon. For første gang siden høsten 2006 gikk vi derfor i begynnelsen av mai til en undervekt i globale aksjer etter de siste måneders klare aksjeoppgang (PDF-format) .

Forsøket på å skissere et scenario hvor alt skal gå på skinner igjen i verdens største økonomi er vanskelig. Stimulien de får nå vil trolig bare gi en kortsiktig effekt og gå over fort. Europa og Japan vil også følge etter med lavere vekst. Om noe så vil veksten i fremvoksende økonomier holde og bidra til å dempe en kraftig global nedtur. Rekordhøye olje- og råvarepriser er fortsatt gode bevis på at man ikke kan avskrive dekopling mellom USA på den ene siden og Kina, India og andre fremvoksende økonomier på den andre siden. Derfor har vi også beholdt en normalvekt for oljesmurte Oslo Børs og norske aksjer.

De høye olje- og råvareprisene byr likevel på et problem som ble ignorert når vekstfrykten dominerte - nemlig inflasjonsspøkelset. Inflasjonen globalt er nemlig på det høyeste på nesten 20 år og ingenting tyder på at det stopper her. Så hvis veksten mot alle odds tiltar igjen, ville man jo tro at inflasjonen også økte ytterligere. Sentralbankene vil da bruke rentepisken for å få ned veksten og kapasitetsutnyttelsen. Et såkalt goldilock-scenario, med god vekst og lav og stabil inflasjon kan man dermed se langt etter.

Det som er rimelig sikkert nå er at veksttoppen er passert, både globalt og i Norge. Når det er sagt så har høykonjunkturen som den globale økonomien har vært inne i de siste årene også vært markant. Et klassisk lærebokeksempel og signal på sensykel-perioden med fallende vekst er også at inflasjonen tiltar som følge av høy kapasitetsutnyttelse. I et slikt regime viser tallene og erfaringene at aksjemarkedene er mer ustabile og ikke gir den beste avkastningen. Den såkalte "investeringsklokka" har passert klokka tolv. Det den sier da er at man heller bør ha råvarer og etter hvert kontanter eller pengemarkedspapirer, ikke for mye aksjer. Med andre ord er man nærmere et nachspiel nå - toppen og klokken tolv er for lengst passert og festen snart over. De som har tenkt seg på et nachspiel bør ikke glemme erfaringene deres; du kan selvfølgelig være heldig havne på et bra ett, men som oftest er det en nedtur.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå